Viktige nasjonale og regionale føringer
1. Forskrift om konsekvensutredninger
Det er krav om konsekvensutredning for større militære skyte- og
øvingsfelt, dersom de får vesentlige virkninger for miljø,
naturressurser eller samfunn jfr. forskriftens § 2.
2. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
T-1442
Retningslinjen gjelder for flere støykilder, og skal legges til grunn
ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og
bygningsloven. Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny
støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende
virksomhet.
Anbefalte støygrenser for skytebaner er Lden 30 dB gjennomsnitt
over året, og maksnivå LAI 60 dB på dag- og kveldstid. Det er
forutsatt at det ikke skal være aktivitet om natten. Grensene gjelder
på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk.
Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt
skytebaner gjelder de samme anbefalte grenseverdiene. Grensene
gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner,
skoler og barnehager. I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i
teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Råd for planlegging
For en god del eksisterende skytebaner, er det stilt støykrav
gjennom reguleringsplan. Støy fra skytebaner kan også være
regulert gjennom konsesjon etter forurensningsloven. Baner som var
etablert før forurensningsloven trådte i kraft, er ikke
konsesjonsbehandlet. Ved vesentlige endringer av eksisterende baner,
må spørsmål om konsesjon forelegges Fylkesmannen som
forurensningsmyndighet for uttalelse.
Kommuneplan
Kommunen har som planmyndighet ansvaret for å godkjenne
lokaliseringen av et nytt skytebaneanlegg. Lov om statsbidrag m.v.
til anlegg av sivile skytebaner § 2, krever at lokalisering, herunder
støyforholdene, utredes av et kommunalt skytebaneutvalg. Normalt vil
skytebaneutvalgets utredning danne grunnlag for et
reguleringsplanforslag.
Støykart med antall bosatte for ulike støynivåer (gul og rød
sone) bør inngå i utredningen. Kommunen bør ikke tillate
etableringer som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for
støynivåer som overskrider anbefalte grenseverdier.
Reguleringsplan
Kommunen bør stille juridisk bindende støykrav til nye anlegg gjennom
reguleringsbestemmelser etter § 12-7 nr. 3 i plan- og
bygningsloven. Grenseverdiene for støy (jf. retningslinje T-1442) bør
ligge til grunn for kravsetting. Kommunen kan også gi bestemmelser om
driftstider f.eks. regulere hvor mange dager/kvelder pr. uke
aktivitet kan foregå, hvor mange timer pr. dag, når på kvelden
aktiviteten må være avsluttet og hvor stor aktivitet som tillates i
helger/ferieperioder. Spesielle driftstidsbegrensninger for å ivareta
naturvernhensyn eller friluftsinteresser kan også være aktuelt.
Dersom støyforholdene er tilfredsstillende ivaretatt gjennom
reguleringsplan, vil det sjelden være aktuelt for
forurensningsmyndighetene å kreve konsesjonsbehandling. Kommunen bør
i slike tilfeller ta kontakt med vedkommende forurensingsmyndighet
slik at det skjer en samordning av saksbehandling og krav.
Reguleringsplanen må også omfatte ev. krav til skjermingstiltak og
andre avbøtende tiltak.