NB! Sida er ikke oppdatert i
forhold til ny PBL
Viktige nasjonale og regionale føringer
|
Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk
som sikrer vassdragslandskap, vasdragsnatur,
vassdragsbelter og vannressurser.
St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk
og rikets miljøtilstand
|
1. Vannressursloven
Inngrep/tiltak i vassdrag som berører nevneverdige allmenne interesser
krever særskilt tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven (§ 8). NVE
kan fastsette om et tiltak trenger slik konsesjon (§ 18). For tiltak som er
tillatt etter andre særlover eller i regulerings- eller bebyggelsesplan kan
NVE bestemme at tiltak ikke trenger konsesjon (§ 20). Dette krever
tilstrekkelig med dokumentasjon og vurderinger i plandokumentene.
I følge § 11 skal det opprettholdes et begrenset naturlig
vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og
dyr langs bredden av vassdrag. Bredden bør være angitt i arealplanens
retningslinjer. Kommunen kan fastsette bredden på beltet i
reguleringsplan, bebyggelsesplan eller enkeltvedtak. Bredden kan variere.
2. Lov om laksefisk og innlandsfisk
I følge § 7 skal hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder
innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune
og fylke. Tiltak som kan medføre fare for forringelse av
produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer kan ikke
settes i verk uten etter tillatelse fra Fylkesmannen.
3. Vernede vassdrag
Stortingets vernevedtak gjelder vern mot kraftutbygging. I forbindelse med
vernevedtakene har Stortinget henstilt om at også andre tiltak som
reduserer vassdragenes verneverdi bør unngås. Det er gitt rikspolitiske
retningslinjer for vernede vassdrag (kgl. res. av 10. november 1994).
Retningslinjene gjelder vannstrengen og et belte på 100 m bredde langs
sidene av disse, samt andre deler av nedbørfeltet som har betydning for
vassdragets verneverdi
4. EUs rammedirektiv for vann
Norge har besluttet å implementere EUs rammedirektiv for vann. Som et ledd
i implementeringen fastsettes en forskrift om rammer for vannforvaltningen.
Vanndirektivet omfatter alle vannforekomster, både ferskvann, brakkvann,
saltvann, samt grunnvann. Det omfatter videre både vannkvalitet, flora og
fauna. Forskriften setter ambisiøse miljømål for vannforekomstene, som
innebærer at de på sikt skal ha god økologisk tilstand. For å nå miljømålet
skal det utarbeides forvaltningsplaner og gjennomføres karakterisering av
miljøtilstand og miljøbelastninger i vannforekomstene, overvåking og
tiltak.
5. St.meld. nr. 26 /2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og
rikets miljøtilstand
Meldingen inneholder viktige arealpolitiske føringer for vassdrag og for
strandsona. Det påpekes behov for en mer offensiv, helhetlig og
langsiktig arealpolitikk i og langs vassdrag. Det skal legges til rette
for en økosystembasert og bærekraftig forvaltning. Flerbruk skal avveies
mot hensyn til biologisk mangfold og kommende generasjoners
interesser.
Kommunene oppfordres til å innføre byggeforbud nærmere innsjøer og
vassdrag enn 50-100 meter.
6. Fylkesplan for Oppland 2005-2008, retningslinjer for
planlegging og utbygging i og langs vassdrag
Inngrep som reduserer vassdragets biologiske, estetiske og
rekreasjonsmessige verdi må i størst mulig grad unngås:
-
Allmenheten må i størst mulig grad sikres adkomst til og sammenhengende
ferdsel langs vannstrengen.
-
Utbygging i strandsonen bør kun skje i henhold til reguleringsplan og
etter at annen lokalisering eller fortetting i området er vurdert.
-
Før veier og jernbaner legges i strandsonen må alternative traséer
vurderes, og det må stilles krav om konsekvensvurderinger i tilknytning
til PBL-behandling. Traséer som legges mellom vassdrag og myrområder
eller evjelandskap må utformes slik at disse naturelementene ikke mister
kontakten med vassdraget.
-
Kantsoner mot vassdrag må bevares. Ved inngrep i kantsonen må skjæringer
og fyllinger sikres mot erosjon og utglidninger ved utslaking av
skråninger og ved etablering av vegetasjon.
-
Nedslagsfelt og sikringssoner for eksisterende og framtidige
drikkevannskilder bør vises i kommuneplaner og reguleringsplaner
-
Flomutsatte områder bør markeres i kommuneplanens arealdel. Disse
områdene bør ikke benyttes til byggeområder. Der slike områder likevel
reguleres for utbygging må det i reguleringsplan stilles særlige krav til
konstruksjoner, materialbruk o.l. Flomforebyggende tiltak skal vurderes i
forhold til langsiktige miljøkonsekvenser
Forventet oppfølging i Oppland
Hovedvassdragene: De store hovedvassdragene i Oppland
Gudbrandsdalslågen med Otta og Mjøsa og Randsfjorden med Dokka-Etna
representerer særlig store naturfaglige verneverdier. Det forventes at det
føres en særlig restriktiv praksis i forhold til tiltak som kan forringe
naturverdiene i disse.
Verna vassdrag: I Oppland er det 39 verna vassdrag. Vernet
gjelder hele nedbørfeltet. Kommunene oppfordres til å foreta
klasseinndeling av vassdragsbeltene i henhold til rikspolitiske
retningslinjer (RPR) for verna vassdrag, og utarbeide retningslinjer
for forvaltning.
EUs vanndirektiv: Etter hvert som det blir utarbeidet
forvaltningsplaner for vannregionene må kommunene følge opp EUs
rammedirektiv for vann gjennom å innarbeide forvaltningsplanene i
kommunens planlegging.
Storaure: Oppland har flere stammer av storaure som anses
å ha en nasjonal verneverdi. Disse er særlig sårbare for inngrep og
forurensing av gyteområdene, som krever at disse gis en særlig beskyttelse
i plan- og inngrepssaker.
Elvemusling: Oppland har også noen bestander av
elvemusling. Norge har et særlig ansvar for å ta vare på denne arten, og DN
har utarbeidet en egen handlingsplan som et ledd i arbeidet med å sikre
levedyktige bestander av arten. Dette krever restriktiv praksis i forhold
til inngrep i vassdraget og i forhold til arealbruk som kan medføre
partikkeltilførsel til vassdraget.
Kalksjøer: På Hadeland er det et det flere kalkrike sjøer
med bestander av kransalger. Mange av kransalgeartene er rødlistearter. I
tillegg har de kalkrike innsjøene også annen sterkt verneverdig flora og
fauna. De fleste kransalgesjøer i Norge ligger på Hadeland og på Ringerike.
Disse regionene har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på disse
innsjøene. Den største trusselfaktoren er næringssalttilførsel. Det må
derfor legges stor vekt på å redusere slik tilførsel både fra kloakk og
dyrket mark.
Råd for planlegging
Kommuneplaner:
Vann og vassdrag bør settes av til særskilt bruk eller vern av
vassdrag (jf. PBL § 20-4 nr. 5). Områder med særlige verdifulle
miljøverdier bør gis arealbruksformålet naturvern, evt. i kombinasjon med
friluftsliv.
For verna vassdrag bør nedbørfeltgrensene avmerkes på plankartet. RPR for
verna vassdrag bør omtales i planens tekstdel, og det bør framgå hvordan
Stortingets intensjoner med vernet og de rikspolitiske retningslinjene er
fulgt opp i planen.
I 100-metersbeltet langs vann og vassdrag bør kommuneplanene gi
bestemmelser om byggeforbud (jf. PBL § 20-4, andre ledd bokstav f). Det
bør utøves en streng dispensasjonspraksis.
Som hovedregel bør det innføres krav om regulerings- eller
bebyggelsesplan i 100-metersbeltet for anlegg og tiltak nevnt i PBL §§
81, 86a, 86b og 93 (jf. PBL § 20-4, andre ledd bokstav a)
Bredde på kantvegetasjon langs vassdrag kan vedtas etter § 11 i
Vannressursloven og tas inn som retningslinje i planen.
Reguleringsplaner:
Vannstrengen bør som hovedregel avsettes som friområde eller
spesialområde.
Planen bør ha mål om å bevare eksisterende
kantsone. I byggeområder kan det gis bestemmelser om at terreng
og vegetasjon på den ubebygde delen av tomta ikke skal endres eller
fjernes, for å sikre kantvegetasjon langs vassdrag.
For å unngå uheldige effekter på vassdragsmiljøet bør det
stilles krav til bygge- og anleggstiltak gjennom utfyllende
bestemmelser f.eks. forbud mot deponering av masser, angi
periode for graving for å hindre tilslamming av gyteområder etc.
Ansvar på regionalt nivå
NVE
Fylkesmannen i Oppland
(27.08.2006 Oppdatert: 02.07.2009)