Planoppland.no
Hopp til innhold
Du er her: Naturverdier : Vassdrag
Hopp til menyen

Vassdrag

Vassdragsnaturen i Oppland er mangfoldig og verdifull. En helhetlig forvaltning av vassdragene må legges til grunn i all planlegging for å unngå unødige inngrep og redusert naturverdi. Dette gjelder i særlig grad de store hovedvassdragene i fylket og vernede vassdrag.
NB! Sida er ikke oppdatert i forhold til ny PBL

Viktige nasjonale og regionale føringer
 
Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vasdragsnatur, vassdragsbelter og vannressurser.
 
St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
 
1. Vannressursloven
Inngrep/tiltak i vassdrag som berører nevneverdige allmenne interesser krever særskilt tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven (§ 8). NVE kan fastsette om et tiltak trenger slik konsesjon (§ 18). For tiltak som er tillatt etter andre særlover eller i regulerings- eller bebyggelsesplan kan NVE bestemme at tiltak ikke trenger konsesjon (§ 20). Dette krever tilstrekkelig med dokumentasjon og vurderinger i plandokumentene.
 
I følge § 11 skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr langs bredden av vassdrag. Bredden bør være angitt i arealplanens retningslinjer. Kommunen kan fastsette bredden på beltet i reguleringsplan, bebyggelsesplan eller enkeltvedtak. Bredden kan variere.
 
2. Lov om laksefisk og innlandsfisk
I følge § 7 skal hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke. Tiltak som kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer kan ikke settes i verk uten etter tillatelse fra Fylkesmannen.
 
3. Vernede vassdrag
Stortingets vernevedtak gjelder vern mot kraftutbygging. I forbindelse med vernevedtakene har Stortinget henstilt om at også andre tiltak som reduserer vassdragenes verneverdi bør unngås. Det er gitt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (kgl. res. av 10. november 1994). Retningslinjene gjelder vannstrengen og et belte på 100 m bredde langs sidene av disse, samt andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi
 
4. EUs rammedirektiv for vann
Norge har besluttet å implementere EUs rammedirektiv for vann. Som et ledd i implementeringen fastsettes en forskrift om rammer for vannforvaltningen. Vanndirektivet omfatter alle vannforekomster, både ferskvann, brakkvann, saltvann, samt grunnvann. Det omfatter videre både vannkvalitet, flora og fauna. Forskriften setter ambisiøse miljømål for vannforekomstene, som innebærer at de på sikt skal ha god økologisk tilstand. For å nå miljømålet skal det utarbeides forvaltningsplaner og gjennomføres karakterisering av miljøtilstand og miljøbelastninger i vannforekomstene, overvåking og tiltak.
 
5. St.meld. nr. 26 /2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
Meldingen inneholder viktige arealpolitiske føringer for vassdrag og for strandsona. Det påpekes behov for en mer offensiv, helhetlig og langsiktig arealpolitikk i og langs vassdrag. Det skal legges til rette for en økosystembasert og bærekraftig forvaltning. Flerbruk skal avveies mot hensyn til biologisk mangfold og kommende generasjoners interesser. 
Kommunene oppfordres til å innføre byggeforbud nærmere innsjøer og vassdrag enn 50-100 meter.
 
6. Fylkesplan for Oppland 2005-2008, retningslinjer for planlegging og utbygging i og langs vassdrag
Inngrep som reduserer vassdragets biologiske, estetiske og rekreasjonsmessige verdi må i størst mulig grad unngås:
  • Allmenheten må i størst mulig grad sikres adkomst til og sammenhengende ferdsel langs vannstrengen.
  • Utbygging i strandsonen bør kun skje i henhold til reguleringsplan og etter at annen lokalisering eller fortetting i området er vurdert.
  • Før veier og jernbaner legges i strandsonen må alternative traséer vurderes, og det må stilles krav om konsekvensvurderinger i tilknytning til PBL-behandling. Traséer som legges mellom vassdrag og myrområder eller evjelandskap må utformes slik at disse naturelementene ikke mister kontakten med vassdraget.
  • Kantsoner mot vassdrag må bevares. Ved inngrep i kantsonen må skjæringer og fyllinger sikres mot erosjon og utglidninger ved utslaking av skråninger og ved etablering av vegetasjon.
  • Nedslagsfelt og sikringssoner for eksisterende og framtidige drikkevannskilder bør vises i kommuneplaner og reguleringsplaner
  • Flomutsatte områder bør markeres i kommuneplanens arealdel. Disse områdene bør ikke benyttes til byggeområder. Der slike områder likevel reguleres for utbygging må det i reguleringsplan stilles særlige krav til konstruksjoner, materialbruk o.l. Flomforebyggende tiltak skal vurderes i forhold til langsiktige miljøkonsekvenser
 
Forventet oppfølging i Oppland
 
Hovedvassdragene: De store hovedvassdragene i Oppland Gudbrandsdalslågen med Otta og Mjøsa og Randsfjorden med Dokka-Etna representerer særlig store naturfaglige verneverdier. Det forventes at det føres en særlig restriktiv praksis i forhold til tiltak som kan forringe naturverdiene i disse.
 
Verna vassdrag: I Oppland er det 39 verna vassdrag. Vernet gjelder hele nedbørfeltet. Kommunene oppfordres til å foreta klasseinndeling av vassdragsbeltene i henhold til rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag, og utarbeide retningslinjer for forvaltning.
 
EUs vanndirektiv: Etter hvert som det blir utarbeidet forvaltningsplaner for vannregionene må kommunene følge opp EUs rammedirektiv for vann gjennom å innarbeide forvaltningsplanene i kommunens planlegging.
 
Storaure: Oppland har flere stammer av storaure som anses å ha en nasjonal verneverdi. Disse er særlig sårbare for inngrep og forurensing av gyteområdene, som krever at disse gis en særlig beskyttelse i plan- og inngrepssaker.
 
Elvemusling: Oppland har også noen bestander av elvemusling. Norge har et særlig ansvar for å ta vare på denne arten, og DN har utarbeidet en egen handlingsplan som et ledd i arbeidet med å sikre levedyktige bestander av arten. Dette krever restriktiv praksis i forhold til inngrep i vassdraget og i forhold til arealbruk som kan medføre partikkeltilførsel til vassdraget.
 
Kalksjøer: På Hadeland er det et det flere kalkrike sjøer med bestander av kransalger. Mange av kransalgeartene er rødlistearter. I tillegg har de kalkrike innsjøene også annen sterkt verneverdig flora og fauna. De fleste kransalgesjøer i Norge ligger på Hadeland og på Ringerike. Disse regionene har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på disse innsjøene. Den største trusselfaktoren er næringssalttilførsel. Det må derfor legges stor vekt på å redusere slik tilførsel både fra kloakk og dyrket mark.
 
 
Råd for planlegging
 
Kommuneplaner:
Vann og vassdrag bør settes av til særskilt bruk eller vern av vassdrag (jf. PBL § 20-4 nr. 5). Områder med særlige verdifulle miljøverdier bør gis arealbruksformålet naturvern, evt. i kombinasjon med friluftsliv.
 
For verna vassdrag bør nedbørfeltgrensene avmerkes på plankartet. RPR for verna vassdrag bør omtales i planens tekstdel, og det bør framgå hvordan Stortingets intensjoner med vernet og de rikspolitiske retningslinjene er fulgt opp i planen.
 
I 100-metersbeltet langs vann og vassdrag bør kommuneplanene gi bestemmelser om byggeforbud (jf. PBL § 20-4, andre ledd bokstav f). Det bør utøves en streng dispensasjonspraksis.
 
Som hovedregel bør det innføres krav om regulerings- eller bebyggelsesplan i 100-metersbeltet for anlegg og tiltak nevnt i PBL §§ 81, 86a, 86b og 93 (jf. PBL § 20-4, andre ledd bokstav a)
 
Bredde på kantvegetasjon langs vassdrag kan vedtas etter § 11 i Vannressursloven og tas inn som retningslinje i planen.
 
Reguleringsplaner:
Vannstrengen bør som hovedregel avsettes som friområde eller spesialområde.
 
Planen bør ha mål om å bevare eksisterende kantsone. I byggeområder kan det gis bestemmelser om at terreng og vegetasjon på den ubebygde delen av tomta ikke skal endres eller fjernes, for å sikre kantvegetasjon langs vassdrag.
 
For å unngå uheldige effekter på vassdragsmiljøet bør det stilles krav til bygge- og anleggstiltak gjennom utfyllende bestemmelser f.eks. forbud mot deponering av masser, angi periode for graving for å hindre tilslamming av gyteområder etc.
 
 
Ansvar på regionalt nivå
NVE
Fylkesmannen i Oppland
(27.08.2006 Oppdatert: 02.07.2009)
Avansert

Relaterte tema i PlanOppland

 
 
 
 
 
 

Temakart

 
 
InnlandsGIS 
 

Vannportalen

På www.vannportalen.no  kan du finne informasjon om arbeidet med å gjennomføre forskrifta om rammer for vassforvaltninga i Noreg, og anna arbeid knytt til EU sitt rammedirektiv for vatn.
 
Hopp til menyen Hopp til innhold