Planoppland.no
Hopp til innhold
Du er her: Forurensning : Støy
Hopp til menyen

Støy

I Oppland har omlag 50 000 personer en støybelastning over anbefalt grenseverdi på 55 dB ved boligen. Hovedkilden er støy fra vegtrafikk, men også støy fra jernbane, industri, skytebaner og motorsport oppleves som en belastning for mange. God planlegging kan bidra til å redusere støykonflikter og hindre at nye støyproblemer oppstår.
 
NB! Sida er ikke oppdatert i forhold til ny PBL

Viktige nasjonale og regionale føringer
 
Nasjonale mål
  • Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskers helse og trivsel ivaretas.
  • Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999.
  • Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.
St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
 
 
1. St.meld. nr. 26 (2006-07) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
Det er svært viktig å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemet. Miljøverndepartementet fastsatte i 2005 en ny retningslinje for behandling av utendørs støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen er veiledende, og skal legges til grunn av kommunene og regionale myndigheter ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter.
 
2. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442
Retningslinjene gir føringer for hvordan en gjennom arealplanleggingen kan forebygge og begrense støyulemper. Retningslinjene angir hvilke krav som bør settes både når det søkes etablert ny støyende virksomhet og når det søkes som å få bygge i områder som allerede er støyutsatt.
 
Retningslinjene for støy omhandler støy fra mange ulike støykilder.  Det anbefales at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Kommunene bør sammenstille  disse  til et oversiktskart for alle støykilder. Støysonekartene bør brukes aktivt i alt plan- og byggesaksarbeid i kommunen. 
 
Inntil støysonekart med rød og gul sone foreligger, må kommunene kreve ”støyfaglig utredning” knyttet til den konkrete planen/tiltaket dersom det er grunn til å regne med at nedre grense for gul sone overskrides. Utredningen bør som minimum beskrive utendørs støynivåer ved bygningenes fasader og ved uteplass.
 
Betydning for arealbruk:
  • I gul sone bør kommunene være varsomme med å tillate etablering av ny støyømfintlig bebyggelse som boliger, skoler, barnehager, helseinstitusjoner og fritidsboliger. Krav til innendørs støynivå må være tilfredsstilt. Ved etablering av nye bygninger i gul sone skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som bør foreligge samtidig med planforslag
  • Innenfor rød sone bør støyømfintlig bebyggelse som nevnt ovenfor som hovedregel ikke tillates. Unntak fra dette kan likevel vurderes i sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter der det er aktuelt med høy arealutnyttelse
Kommuneplanen bør gi utfyllende bestemmelser om støykrav i byggeområder, samt krav om reguleringsplan ved støyømfintlige byggeformål i gul og rød sone. I reguleringsplaner skal bestemmelsene gjøre rede for restriksjoner og krav som gjelder for bygging i sonene, herunder rekkefølgebestemmelser som sikrer at støytiltak iverksettes senest samtidig med utbyggingen.
 
3. Forurensningsforskriften kapittel 5 om støy
Det er  fastsatt forskriftskrav om grenseverdier for innendørsstøy med en tiltaksgrense for tillatt innendørsstøy som ikke skal overskrides etter 1. januar 2005. Eier av støykilden skal sørge for kartlegging og evt. gjennomføring av nødvendige støyreduserende tiltak slik at støynivåene holdes innenfor tiltaksgrensen.
 
Ny kartlegging skal gjennomføres innen 31. juni 2007, og deretter hvert femte år.
 
 
Forventet oppfølging i Oppland
  • Eiere av støykilder må kartlegge støyforholdene knyttet til  virksomheten
  • Kommunen må utarbeide kart over støykilder og med støyvirkning.
  • Støy må være tema i alle plansaker – og så tidlig som mulig.
  • Støyutredninger / -vurderinger må foretas i alle relevante saker som eks. veganlegg, industri, motorsportbaner, skytebaner, pukkverk, massetak, knuseverk, mm..
 
Råd for planlegging
Kommunene har en viktig rolle i det støyforebyggende arbeidet. Støykonflikter kan unngås gjennom plan- og byggeprosesser som sikrer tilstrekkelig avstand rundt støykilder og som sikrer utforming av arealbruken som aktivt motvirker og forebygger støyproblemer. I tillegg forvalter kommunene kommunehelsetjenesteloven, som kan brukes til å stoppe eller redusere støy som går ut over folks helse.
  • Støysonekart bør inngå i kommuneplanens arealdel som temakart, som tematisk kommunedelplan, eventuelt som støysoner på selve kommuneplankartet; dvs. støybetinget restriksjonsområde etter pbl. § 20-4 nr. 4. Dette vil i så fall fordre seinere regulering til spesialområde/restriksjonsområde for støy etter pbl. § 25 nr. 6. Støysonekart utarbeides med 5 desibel intervaller eller bearbeidet som rød, gul og grønn sone
  • Kommunen bør synliggjøre sin holdning/ambisjonsnivå til støyspørsmål i arealplanleggingen. Dette kan eksempelvis skje gjennom kommuneplanbestemmelser eller ved at kommunene vedtar retningslinjer til kommuneplanen der anbefalte støykrav for ulike typer områder, virksomhet og bebyggelse fastsettes.
  • Alle nye regulerings- og bebyggelsesplaner bør vise tilgjengelige støysonekart over området. Støysonekartene bør være en del av underlaget/ materialet som følger plansaken
  • Kommunen bør stille juridisk bindende støykrav til tiltakshaver gjennom reguleringsbestemmelser etter pbl § 26.
  • Det bør utføres støyfaglig utredning for støyømfintlige formål i gul og rød sone, eller hvor støysonekart mangler og det er grunn til å tro at nedre grense for gul sone overskrides
  • Støy må inn som tema tidlig i planprosessen
  • Støyproblemer i forbindelse med nye aktiviteter, bør primært avklares/løses/reguleres gjennom planbehandling. Behandling etter både PBL og Forurensningslov, er tid- og ressurskrevende, og kan i mange tilfeller unngås.
 
Ansvar på regionalt nivå
  • Fylkesmannen - statlig fagmyndighet for støy 
  • Statens vegvesen – ansvarlig for kartlegging og evt. støytiltak langs Europa- og riksveier
  • Fylkeskommunen v/ Statens vegvesen – kartleggingsansvar/tiltaksplikt langs fylkesveier
  • Jernbaneverket – ansvarlig for kartlegging og evt. støytiltak langs jernbane
  • Kommunene – planmyndighet og ansvarlig for kartlegging og evt. støytiltak langs kommunale veier
 
(29.08.2006 Oppdatert: 02.07.2009)
Avansert

Relaterte tema i PlanOppland

 
Veg
 
 
 
 

Veiviser til støyregelverket

SFTs veiviser gir oversikt over aktuelt regelverk ved behandling av støysaker.
 
 

Støysonekart

Støysonekart med gul og rød sone bør legges til grunn i arealplanleggingen.
 
stoykart
 
Statens vegvesen har sendt støysonekart langs alle sine anlegg (riks- og fylkesveger) til alle kommuner i Oppland. 
 
Kommunene bør påse at også andre anleggseiere kartlegger støy ved sine anlegg.
 

Andre lenker

Informasjonsbrosjyre fra Statens vegvesen:
 
 

Hva er en god reguleringsbestemmelde i forhold til støy?

Gjennom reguleringsbestemmelser etter § 26 kan det fastsettes juridisk bindende støykrav for ulike typer områder og virksomheter. Men hva er en "god" bestemmelse?
 
Mange bruker en ren henvisning til støyretningslinjen i reguleringsbestemmelsene f.eks.:
"Støynivået skal tilfredsstille grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje for støy T-1442".
Rent juridisk er dette en holdbar formulering, men den kan skape problem dersom retningslinjen revideres. Formuleringen kan også gi rom for fortolkning i de tilfeller der retningslinjen opererer med flere grenseverdier.
 
Det anbefales derfor at man tallfester støygrensen ut fra anbefalingene i retningslinjen. En slik type formulering kan f. eks. være: "Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Lden 55 dB på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23-07) ikke overstige L5AF 70 dB".
 
Ved etablering av nye støykilder bør kommunen huske å stille krav til innendørs støynivå. Husk også at der prognosene viser økende støynivå, bør tiltak dimensjoneres for å tilfredsstille støygrensene minimum 10 år fram i tid.
 
Kilde: Veileder til støyretningslinje  (TA-2115)
Hopp til menyen Hopp til innhold