NB! Sida er ikke oppdatert i
forhold til ny PBL
Viktige nasjonale og regionale føringer
Et hovedmål for transportpolitikken er å utvikle et mer
effektivt transportssystem ved bl.a å:
-
Knytte nettverkene for de ulike transportsystemene
sammen, og innrette virkemiddelbruk og statlig innsats på
en slik måte at virkningene i transportkorridorene, de
største byområdene og regionene blir mest mulig effektive
-
Fremme utvikling av vekstkraftige regioner gjennom bedret
framkommelighet og redusert reisetid, slik at regioner og
landsdeler knyttes bedre sammen
-
Medvirke til at mer av godstransporten overføres til sjø
og bane
-
Tilby et bedre og sikrere stamvegnett over hele landet,
og øke kapasiteten og kvaliteten på jernbanenettet
betydelig der jernbanen har sine største fortrinn
St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan
2006-2016
|
1. Nasjonal transportplan 2006-2015
Hovedmål for transportpolitikken er gitt under temaet
Veg. For
jernbanesektoren har Stortinget prioritert følgende:
-
Økt kapasitet og frekvens for nærtrafikk i Osloregionen, Stavanger-
Bergens og Trondheimsregionen
-
Økt kapasitet og redusert reisetid for regiontrafikk på Østlandet
-
Økt kapasitet for godstrafikk mellom landsdelene og til/fra utlandet
2. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og
transportplanlegging
Retningslinjene (av 20.08.93) gir bl.a disse føringene:
-
Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes
slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og
miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det
bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i
forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike
transportmåter.
-
Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-,
natur- og frilufts- områder. En bør søke å samle naturinngrepene mest
mulig. Langs eksisterende hovedveg og banenett skal det legges vekt på
hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig
behov for utvidelser av veg- og banenettet.
-
Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår
omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar
mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på
hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges
større vekt enn vern under forutsetning av at det planlegges en
konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur.
3. Fylkesdelplan for transportkorridoren
Gardermoen-Mjøsbyene (april 2002)
-
Fylkesdelplanen anbefaler på kort sikt at utbyggingen skal muliggjøre at
kjøretiden Oslo-Hamar kan reduseres fra dagens 1:25t til 1:15, og
tilsvarende Oslo-Lillehammer fra dagens 2:15t til i underkant av to timer
-
Fylkesdelplanen anbefaler på kort sikt at utbyggingen skal muliggjøre at
avgangsfrekvensen kan bli én times ruter hele dagen både til Hamar og
Lillehammer, samt mulighet for ½ times ruter i rushtiden til Hamar
-
Fylkesdelplanen anbefaler på lang sikt at jernbaneutbyggingen skal
muliggjøre at reisetiden Oslo-Hamar reduseres fra dagens 1:25t for
IC(region)tog til én time. Reisetiden Oslo –Lillehammer bør tilsvarende
reduseres fra dagens 2:15t til 1:30.
-
Fylkesdelplanen anbefaler at man i hovedsak følger dagens
jernbanekorridorer Eidsvoll-Hamar og Hamar-Lillehammer, med vekt på gode
miljømessige løsninger ved passering av eksisterende bebyggelse og i
forhold til strandsonen ved Mjøsa.
4. Jernbaneloven §10
Jernbanelovens §10 første ledd har bestemmelse om byggegrense på 30 meter
fra midten av nærmeste jernbanespor for bygge- og anleggstitak. I tillegg
har jernbaneverkets tekniske regelverk bestemmelser om minste avstand
mellom veier, p-plasser mv. og jernbanespor. Denne er satt til 9 meter + H
(høydeforskjell mellom anlegg og spor). Det er laget veileder for
saksbehandling etter jernbaneloven og plan- og bygningsloven. (Se Råd for
planlegging og høyre kolonne)
Forventet oppfølging i Oppland
De ovennevnte mål og føringer gjelder for de kommuner i Oppland som
berøres av Dovrebanen, Gjøvikbanen, Raumabanen og Valdresbanen. Dette
følges opp gjennom Jernbaneverkets handlingsprogram og stamnettutredningen.
Råd for planlegging
Generelt ønsker Jernbaneverket kontakt på tidlig stadium i planprosessene.
Vi skal ellers ha alle kommuneplaner der det går jernbane til høring, og
ellers kommunedelplaner som berører jernbane og samferdsel/transport. For
regulerings- og bebyggelsesplaner skal vi ha alle planer som berører
jernbanen, samt planer utenfor jernbanearealer som kan ha innvirkning på
jernbanen og kollektivtransport/samferdsel.
Ved planlegging etter plan- og bygningsloven bør følgende momenter
vektlegges:
Kommune(del)planer
Det er viktig at nye utbyggingsarealer legger til rette for bruk av
jernbane og annen kollektivtransport. Dette vil si utbygging i
eksisterende tettsteder generelt og enda sterkere utvikling rundt
stasjoner og knutepunkter.
Det er ellers viktig å tenke arealbruksformål i forhold til sikkerhet, f.
eks. at skoler, idrettsbaner/-haller og andre anlegg/bygninger for
barn/unge om mulig legges på samme side av trafikkert jernbanelinje.
Dersom dette ikke er mulig vil Jernbaneverket sannsynligvis fremme
innsigelse dersom det ikke er lagt inn planfri kryssing.
Om det langs jernbanelinja er betydelige skjæringer/fyllinger og
eventuelt dårlige grunnforhold må utbyggingsområder legges godt utenfor
skjæringstopp eller fyllingsfot. Dette kan bety at Jernbaneverket vil
kreve større byggeavstander enn de 30 meter som framgår av Jernbanelovens
§10.
Regulerings- og bebyggelsesplaner
For disse plantypene er det særlig forholdet til byggegrenser og
planoverganger som er viktig. De samme kriterier bør legges til grunn ved
planlegging etter plan- og bygningsloven som ved behandling av
enkeltsaker etter Jernbanelovens §10. Her legges det vekt på følgende av
hensyn til Jernbaneverkets kontroll med bygninger og anlegg inntil
sporet:
-
kontroll med anleggsvirksomhet utenfor jernbanen som kan bety fare for
skader og svekkelse av grunnen inntil og under sporet.
-
sikre sikt for togfører til signalanlegg, i kurver, til planoverganger
mv.
-
redusere sjenerende lysforhold, spesielt i mørke
-
plass for snørydding og -lagring
-
redusere risiko for skade fra isklumper (og pukkstein) som kastes fra
snøploger, snøfresere og sporrensere.
-
forenkle adkomst til sporet for senere reparasjoner og vedlikehold.
-
sikre handlefrihet i forhold til senere sporomlegginger/-utvidelser,
endringer av anlegg for teknisk utstyr, master for kjøreledning,
signalutstyr og støyskjermer.
-
bidra til tilstrekkelig avstand i forhold til påregnelige miljøulemper
som støy, vibrasjoner og strukturlyd.
-
redusere risiko for ulovlig ferdsel over spor, for blendingsfare, for
gjenstander på sporet og for konsekvenser
(07.01.2007 Oppdatert: 02.07.2009)