Planoppland.no
Hopp til innhold
Hopp til menyen

Kulturminner

Kulturminner representerer en viktig ressurs. I arealplanleggingen må det tas hensyn for  å unngå utbygging og inngrep i områder med helhetlige kulturmiljøer og store kulturverninteresser.

NB! Sida er ikke oppdatert i forhold til ny PBL

Nasjonale og regionale føringer

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv.
 
St.meld. nr. 26 /2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
 
 
1. St. melding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner
 
Resultatmål:
  • Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 % årlig
  • Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
  • Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020.
 
2. Fylkesdelplan for kulturminnevern 2002 - 2005
 
Kulturarven i Oppland skal forvaltes på en bærekraftig måte, slik at kulturmommer og kulturmiljø blir vernet som dokumentasjon av fortiden og som ressurser for kunnskap og opplevelser i nåtiden og framtiden.
 
3. Handlingsprogram for kulturminnevern 2007 - 2010 
 
Overordnet visjon:
Kulturarven skal gis økt betydning som en av Oppland fylkes viktigste ressurser både ut fra sin egenverdi, men også som grunnlag for å utvikle kunnskap, identitet, aktivitet, opplevelse og verdiskaping.
 
Hovedmål 1:
Bedre sikring av mangfoldet og særpreget av Opplands kulturminner og kulturmiljøer
 
Hovedmål 2:
Bedre utnyttelse av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. Avledede mål er utformet for hvert av temaene.
 
 

Råd for planlegging

Generelt ønsker kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune å komme så tidlig som mulig inn i planprosessen. Dersom forholdet til kulturminner avklares på et tidlig stadie, vil konfliktgraden ofte reduseres. Planbehandlingen vil dessuten bli mer forutsigbar og raskere. Det vil være lettere å sikre verneverdige kulturminner på en god og helhetlig måte.
 
Kommune (-del)plan
 
Undersøkelsesplikten etter kml § 9 kan oppfylles på kommune­plannivå for byggeområder, men kulturminnevernet kan ikke kreve det. Det vil ofte være en fordel å gjennomføre arkeologiske registreringer på et overordnet plannivå, da for­holdet til kulturminner kan avklares tidlig i planprosessen og dermed skape forutsigbarhet. Det er i så tilfelle kommunen som må dekke kostnadene ved undersøkelsene. I de tilfellene der kommunen ønsker en slik avklaring, skal det tas kontakt med kulturminnemyndigheten i fylkeskommunen så tidlig som mulig (så snart kommunen selv har tatt stilling til byggeområder) og gjerne før planen legges uttil offentlig ettersyn. Slike undersøkelser bør gjennomføres før planen vedtas.
 
Dersom kommunen ønsker å avsette et område til LNF med spredt boligbygging jf pbl § 20-4 bokstav c må forholdet til kulturminner avklares før kommuneplanen/-delplanen vedtas, jf kml 9. Dersom forholdet ikke er avklart, må kulturminne­myndighetene ha søknadene om fradeling/ byggesøknadene til uttalelse.
 
Kjente fredete kulturminner bør vises sombåndlagte etter lov om kulturminner der plankartets målestokk tillater dette.
 
Reguleringsplan
 
Fredete kulturminner skal, dersom det ikke foreligger dispensasjon, reguleres til spesialområder med formål bevaring etter pbl § 25 nr 6. Med til spesialområdet bør det settes et areal som kan sikre miljøet rundt kulturminnet. Oppland fylkeskommune har som mål å i større grad sikre flere kulturminner i sammenhengende mijøer, og ikke lengre regulere til bevaring kulturminner som små øyer i byggeområder.
 
Forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være oppfylt for hele reguleringsplanområdet før en plan kan vedtas, jf undersøkelsesplikten etter kml § 9. Det gjelder ikke bare byggeområder, men også dyrka mark, selv om formålet fremdeles er landbruk. Det samme gjelder friområder og friluftsområder.
 
Kulturvern skal ikke ha til uttalelse regulerings- og bebyggelsesplaner:
- Når undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt på kommuneplannivå for hele planområdet (ikke bare undersøkt innenfor byggeområder)
- Det ikke er kjent verneverdige kulturminner, eller er potensial for automatisk fredete kulturminner.
 
 
Dersom planområdet utvides og det nye området ikke er avklart, må kulturvern ha planen til uttalelse. Ved endring av reguleringsplaner fra før 1990 må kulturvern få oversendt saken for ny vurdering. Det er kun kulturminnemyndighetene som kan  godtgjøre at undersøkelsesplikten etter kml § 9 er oppfylt og har oversikt. Dersom kommunen er i tvil om hvorvidt § 9 er gjennomført må det tas kontakt med kulturvern.
 
Kulturvern skal ha alle reguleringsplaner til uttalelse der forholdet til automatisk fredete, vedtaksfredete eller regionalt verneverdige kulturminner ikke er avklart.
 
Undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner må senest oppfylles ved offentlig ettersyn på reguleringsplannivå. Det er kun fylkeskommunen som kan godtgjøre at undersøkelsesplikten er oppfylt.
 
I saker som medfører konflikt med automatisk fredete kulturminner og hvor det ikke er mulig å sikre kulturminnene, er det anledning til å søke dispensasjon etter kml § 8, 4. ledd. Fylkeskommunen må da innhente uttalelse fra Riksantikvaren, som dispensasjonsmyndighet, før endelig uttalelse kan avgis og kommunen sluttbehandle saken.
 
Dersom planforslaget etter offentlig ettersyn endres og kulturminner og -miljøer kan bli berørt, skal fylkeskommunen uttale seg til endringen før sluttbehand­ling i kommunen. 
 
 
Bebyggelsesplaner
Bebyggelsesplaner for et område med reguleringsplan, er normalt avklart i forhold til kulturminner på reguleringsplannivå.
 
Kulturvern skal ha til uttalelse alle bebyggel­sesplaner som ikke er avklart i forhold til kulturminner der man går rett fra kommuneplan til bebyggelsesplan og forholdet til automatisk fredete kulturminner ikke er avklart på kommuneplannivå.
 
Kulturmynnemyndighetene ønskerikke til uttalelse bebyggesesplaner som er i samsvar med vedtatt reguleringsplan, hvor undersøkelsesplikten etter kml § 9 er oppfylt og det ikke er kjent kulturminner eller er potensial for slike.
 
Kulturminnmyndighetene skal ha til uttalelse bebyggelsesplaner som berører områder med kulturminner som er regulert til spesialområder med formål bevaring og der bebyggelsesplanen innebærer en endring fra vedtatt reguleringsplan.
 
 
Dispensasjoner etter pbl § 7
Kulturvern skal ha til uttalelse søknader om dispensasjon der kulturminner eller kulturmiljøer kan bli berørt. I praksis betyr det at de fleste dispensasjonssaker bør oversendes, da det er vanskelig for kommunen å vurdere hvorvidt det kan være automatisk fredete kulturminner, og ikke minst hvor det er potensial for slike kulturminner som ikke er synlige på markoverflaten, i et område. Kulturvern skal ha til uttalelse søknader som innebærer riving eller vesentlig endring av bygninger som er regulert til bevaring. 
 
Kulturvern ønsker ikke ha til uttalelse dispensasjoner i områder der forholdet til kulturminner er avklart og det ikke er kjent kulturminner.
 
 
Bygge- og rivesaker
Kulturvern skal ha til uttalelse:
I   Søknader som angår fredete bygninger og anlegg og deres omgivelser (gjelder alle tiltak utover vanlig vedlikehold), jf. kml §§ 15, 19 og 20.
II   Søknader som gjelder riving eller vesentlig endring av alle bygninger eldre enn 1850 jf. kml § 25.
III  Riving av bygninger og anlegg regulert til spesialområde med formål bevaring. Slike bygninger skal i utgangspunktet ikke rives.
IV  Søknader som kan berøre automatisk fredete kulturminner, jf kml §§ 3, 4, 6 og 8.
V   Søknader som kan berøre kulturminneinteresser av nasjonal eller regional betydning.
VI   I områder regulert til spesialområde bevaring der kommunens vedtak påklages av tredjepart, kan kommunen dersom den finner behov for det, innhente uttalelse fra fylkeskommunen før endelig klagebehandling.
VII  Søknader som kommunen selv ser et behov for at  fylkeskommunen skal avgi uttalelse til( jf. samarbeidsplikten).
 
Punktene ovenfor gjelder også landbruksbygg. Kulturminnevernet skal ha til uttalelse byggemeldinger som kan berøre automatisk fredete kulturminner, jf. lov om kulturminner §§ 3, 4, 6, 8 og 9.
 
 
Områder under vann
Dersom en plan eller et tiltak innebærer nye inngrep i vann, skal saken også sendes Norsk Sjøfartsmuseum til uttalelse, jf. kml §§ 8 og 9. Normalt er det fylkeskommunen som innhenter deres uttalelse.   
 
 

Ansvar på regionalt nivå

Oppland fylkeskommune
Sjøfartsmuseet (kun for kulturminner under vann)
Riksantikvaren (middelalderkirker, middelalderkirkesteder, middelalderbygninger og dispensasjoner etter kml § 8)
 
(02.02.2007 Oppdatert: 02.07.2009)
Avansert

Relaterte tema i PlanOppland

 
 
 

Fylkeskommunens rolle som kulturminnemyndighet

Oppland fylkeskommune er satt til å ivareta nasjonalt og regionalt verneverdige kulturminner og kulturmiljø i sitt fylke. Det er et nasjonalt mål å redusere tapet av kulturminner. Kulturminnevernet har de siste årene lagt vekt på å ivareta større, sammenhengende kulturmiljøer, mot tidligere praksis som i stor grad innebar punktbevaring av kulturminner.
 
De fleste kommunene har liten kompetanse når det gjelder kulturminner, spesielt innen arkeologi. Mange av plansakene i Oppland berører fornminner og andre verneverdige kulturminner. For at forholdet til disse skal være avklart, slik lov om kulturminner §§ 8 og 9 krever, må kulturminnemyndighetene ha til uttalelse de fleste arealplansaker i fylket. For kulturminnevernet er det derfor vanskelig (og lovstridig) å prioritere vekk saker, men interne rutiner i fylkeskommunen, med blant annet felles uttalelser, gjør arbeidet mer effektivt.
 
Kulturvernavdelingen ser kommune-/delplaner som et viktig verktøy for å ivareta kulturminner. Kulturvern vil derfor legge enda større vekt på uttalelser til, og arbeidet med, kommune-/delplaner. Kjente fredete kulturminner og kulturmiljø bør, så langt det er mulig, vises på plankart som båndlagte områder etter lov om kulturminner. Kulturvern vil oppfordre kommunene til å sikre viktige kulturmiljø som ikke er fredet gjennom å båndlegge dem for framtidig bevaring.
 
Hopp til menyen Hopp til innhold