NB! Sida er ikke oppdatert i
forhold til ny PBL
Nasjonale og
regionale føringer
|
Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal
forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som
grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et
representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer
skal bevares i et langsiktig perspektiv.
St.meld. nr. 26 /2006-2007) Regjeringens
miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
|
1. St. melding nr. 16 (2004-2005) Leve med
kulturminner
Resultatmål:
-
Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og
kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal
minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 % årlig
-
Fredete og fredningsverdige kulturminner og
kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen
2020.
-
Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og
tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene
skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen
2020.
2. Fylkesdelplan for kulturminnevern 2002 -
2005
Kulturarven i Oppland skal forvaltes på en bærekraftig
måte, slik at kulturmommer og kulturmiljø blir vernet som dokumentasjon av
fortiden og som ressurser for kunnskap og opplevelser i nåtiden og
framtiden.
3. Handlingsprogram for kulturminnevern 2007 -
2010
Overordnet visjon:
Kulturarven skal gis økt betydning som en av Oppland fylkes viktigste
ressurser både ut fra sin egenverdi, men også som grunnlag for å utvikle
kunnskap, identitet, aktivitet, opplevelse og verdiskaping.
Hovedmål 1:
Bedre sikring av mangfoldet og særpreget av Opplands kulturminner og
kulturmiljøer
Hovedmål 2:
Bedre utnyttelse av kulturarven som grunnlag for regional utvikling
og verdiskaping. Avledede mål er utformet for hvert av temaene.
Generelt ønsker kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune å
komme så tidlig som mulig inn i planprosessen. Dersom forholdet til
kulturminner avklares på et tidlig stadie, vil konfliktgraden ofte
reduseres. Planbehandlingen vil dessuten bli mer forutsigbar og raskere.
Det vil være lettere å sikre verneverdige kulturminner på en god og
helhetlig måte.
Kommune (-del)plan
Undersøkelsesplikten etter kml § 9 kan oppfylles på
kommuneplannivå for byggeområder, men kulturminnevernet kan ikke kreve
det. Det vil ofte være en fordel å gjennomføre arkeologiske registreringer
på et overordnet plannivå, da forholdet til kulturminner kan avklares
tidlig i planprosessen og dermed skape forutsigbarhet. Det er i så tilfelle
kommunen som må dekke kostnadene ved undersøkelsene. I de tilfellene der
kommunen ønsker en slik avklaring, skal det tas kontakt med
kulturminnemyndigheten i fylkeskommunen så tidlig som mulig (så snart
kommunen selv har tatt stilling til byggeområder) og gjerne før planen
legges uttil offentlig ettersyn. Slike undersøkelser bør gjennomføres før
planen vedtas.
Dersom kommunen ønsker å avsette et område til LNF med spredt boligbygging
jf pbl § 20-4 bokstav c må forholdet til kulturminner avklares før
kommuneplanen/-delplanen vedtas, jf kml 9. Dersom forholdet ikke er
avklart, må kulturminnemyndighetene ha søknadene om fradeling/
byggesøknadene til uttalelse.
Kjente fredete kulturminner bør vises sombåndlagte etter lov om
kulturminner der plankartets målestokk tillater dette.
Reguleringsplan
Fredete kulturminner skal, dersom det ikke foreligger dispensasjon,
reguleres til spesialområder med formål bevaring etter pbl § 25 nr 6. Med
til spesialområdet bør det settes et areal som kan sikre miljøet rundt
kulturminnet. Oppland fylkeskommune har som mål å i større grad sikre flere
kulturminner i sammenhengende mijøer, og ikke lengre regulere til bevaring
kulturminner som små øyer i byggeområder.
Forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være oppfylt
for hele reguleringsplanområdet før en plan kan vedtas, jf
undersøkelsesplikten etter kml § 9. Det gjelder ikke bare byggeområder, men
også dyrka mark, selv om formålet fremdeles er landbruk. Det samme
gjelder friområder og friluftsområder.
Kulturvern skal ikke ha til uttalelse regulerings- og
bebyggelsesplaner:
- Når undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt på
kommuneplannivå for hele planområdet (ikke bare undersøkt innenfor
byggeområder)
- Det ikke er kjent verneverdige kulturminner, eller er
potensial for automatisk fredete kulturminner.
Dersom planområdet utvides og det nye området ikke er avklart, må
kulturvern ha planen til uttalelse. Ved endring av reguleringsplaner fra før
1990 må kulturvern få oversendt saken for ny vurdering. Det er kun
kulturminnemyndighetene som kan godtgjøre at
undersøkelsesplikten etter kml § 9 er oppfylt og har oversikt. Dersom
kommunen er i tvil om hvorvidt § 9 er gjennomført må det tas kontakt med
kulturvern.
Kulturvern skal ha alle reguleringsplaner til uttalelse der forholdet
til automatisk fredete, vedtaksfredete eller regionalt verneverdige
kulturminner ikke er avklart.
Undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner må senest oppfylles
ved offentlig ettersyn på reguleringsplannivå. Det er kun fylkeskommunen
som kan godtgjøre at undersøkelsesplikten er oppfylt.
I saker som medfører konflikt med automatisk fredete kulturminner og
hvor det ikke er mulig å sikre kulturminnene, er det anledning til å søke
dispensasjon etter kml § 8, 4. ledd. Fylkeskommunen må da innhente
uttalelse fra Riksantikvaren, som dispensasjonsmyndighet, før endelig
uttalelse kan avgis og kommunen sluttbehandle saken.
Dersom planforslaget etter offentlig ettersyn endres og kulturminner
og -miljøer kan bli berørt, skal fylkeskommunen uttale seg til endringen
før sluttbehandling i kommunen.
Bebyggelsesplaner
Bebyggelsesplaner for et område med reguleringsplan, er normalt
avklart i forhold til kulturminner på reguleringsplannivå.
Kulturvern skal ha til uttalelse alle bebyggelsesplaner som ikke er
avklart i forhold til kulturminner der man går rett fra kommuneplan til
bebyggelsesplan og forholdet til automatisk fredete kulturminner ikke er
avklart på kommuneplannivå.
Kulturmynnemyndighetene ønskerikke til uttalelse bebyggesesplaner som
er i samsvar med vedtatt reguleringsplan, hvor undersøkelsesplikten etter
kml § 9 er oppfylt og det ikke er kjent kulturminner eller er potensial for
slike.
Kulturminnmyndighetene skal ha til uttalelse bebyggelsesplaner som
berører områder med kulturminner som er regulert til spesialområder med
formål bevaring og der bebyggelsesplanen innebærer en endring fra vedtatt
reguleringsplan.
Dispensasjoner etter pbl § 7
Kulturvern skal ha til uttalelse søknader om dispensasjon der
kulturminner eller kulturmiljøer kan bli berørt. I praksis betyr det at de
fleste dispensasjonssaker bør oversendes, da det er vanskelig for kommunen
å vurdere hvorvidt det kan være automatisk fredete kulturminner, og ikke
minst hvor det er potensial for slike kulturminner som ikke er synlige på
markoverflaten, i et område. Kulturvern skal ha til uttalelse søknader som
innebærer riving eller vesentlig endring av bygninger som er regulert til
bevaring.
Kulturvern ønsker ikke ha til uttalelse dispensasjoner i områder der
forholdet til kulturminner er avklart og det ikke er kjent
kulturminner.
Bygge- og rivesaker
Kulturvern skal ha til uttalelse:
I Søknader som angår fredete bygninger og anlegg
og deres omgivelser (gjelder alle tiltak utover vanlig vedlikehold), jf.
kml §§ 15, 19 og 20.
II Søknader som gjelder riving eller vesentlig
endring av alle bygninger eldre enn 1850 jf. kml § 25.
III Riving av bygninger og anlegg regulert til
spesialområde med formål bevaring. Slike bygninger skal i utgangspunktet
ikke rives.
IV Søknader som kan berøre automatisk fredete
kulturminner, jf kml §§ 3, 4, 6 og 8.
V Søknader som kan berøre kulturminneinteresser av
nasjonal eller regional betydning.
VI I områder regulert til spesialområde bevaring
der kommunens vedtak påklages av tredjepart, kan kommunen dersom den finner
behov for det, innhente uttalelse fra fylkeskommunen før endelig
klagebehandling.
VII Søknader som kommunen selv ser et behov for
at fylkeskommunen skal avgi uttalelse til( jf.
samarbeidsplikten).
Punktene ovenfor gjelder også landbruksbygg. Kulturminnevernet skal
ha til uttalelse byggemeldinger som kan berøre automatisk fredete
kulturminner, jf. lov om kulturminner §§ 3, 4, 6, 8 og 9.
Områder under vann
Dersom en plan eller et tiltak innebærer nye inngrep i vann, skal saken
også sendes Norsk Sjøfartsmuseum til uttalelse, jf. kml §§ 8 og 9. Normalt
er det fylkeskommunen som innhenter deres uttalelse.
Ansvar på regionalt
nivå
Oppland fylkeskommune
Sjøfartsmuseet (kun for kulturminner under vann)
Riksantikvaren (middelalderkirker,
middelalderkirkesteder, middelalderbygninger og dispensasjoner etter kml §
8)
(02.02.2007 Oppdatert: 02.07.2009)