Planoppland.no
Hopp til innhold
Hopp til menyen

Sikkerhets- og beredskapshensyn i samfunnsplanlegging

Planleggingen må utnyttes bevisst for å styrke samfunns-sikkerheten. Risiko- og sårbarhetsanalyse er et avgjørende virkemiddel for å avdekke og forebygge mulige farer.
NB! Sida er ikke oppdatert i forhold til ny PBL

Viktige nasjonale og regionale føringer
 
Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn skal inn som en sentral del av all samfunnsplanlegging og samfunnsvirksomhet i Norge. 
 
St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet
 
 
1. St.meld. nr 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - veien til et mindre sårbart samfunn
Kommunen må integrere beredskapstiltakene i sine ordinære plan- og styringssystemer, og planlegge arealbruken slik at mennesker og verdier er tilstrekkelig sikret mot fare.
 
2. St.meld. nr 26 (2006-2007) regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
Lokale konsekvenser av klimaendringer bør avklares gjennom sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.
 
3. Fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap 2006-2009. ROS-analyse for Oppland fylke
Mål for fylkesdelplanen: Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet skal i størst mulig grad avdekke og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi innenfor Oppland fylke.
 
4. Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder, MD
Kommunen har en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farer både ved utarbeidelse av arealplaner og ved vurdering av dele- og byggetillatelser.
 
Kommunen er ansvarlig for å foreta de nødvendige forundersøkelser og for at resultatet blir lagt til grunn i den videre planleggingen. Skulle de oppstå skader som kunne vært unngått gjennom en bedre planprosess, vil kommunen kunne få et økonomisk ansvar.
 
5. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanlegging (Rundskriv T-2/98)
Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn skal inn som en sentral del av all samfunnsplanlegging. Redusert sårbarhet krever bevisst planlegging.
 
Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene er et viktig verktøy i dette arbeidet. Slike analyser vil bidra til at kommunene kan forebygge og håndtere kriser og større ulykker, og til at det ikke blir bygd inn ny eller økt sårbarhet i samfunnet.
 
Risiko- og sårbarhetsanalyser bør bli arbeidsverktøy også på regionalt nivå. og slik at resultatene av analysene blir formidlet mellom forvaltningsnivåene. 
 
6. Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker (DSB 1997)
Fylkesmannen kan reise innsigelse mot kommunale planer i strid med viktige sikkerhets- og beredskapsinteresser. Én av følgende kriterier må ligge til grunn:
  • Det er ikke gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som redegjør for planforslagets konsekvenser
  • Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som medfører risiki som kommunen er villig til å leve med, men som fylkesmannen vurderer er i strid med viktige sikkerhets- og beredskapsinteresser
Innsigelse forutsetter at fylkesmannens veilednings- og samarbeidsplikt med kommunen har vært ivaretatt i planleggingen.
 
 
Forventet oppfølging i Oppland
Samfunnssikkerhet som tema, må forankres tilstrekkelig i det politiske miljøet. Politikerne skal kunne gi de nødvendige rammer og retningslinjer til administrasjonen, som på sin side må etablere gode nok interne rutiner for at sikkerhets- og beredskapsmessige vurderinger blir utført tidlig i planprosessen.   
 
Det forventes at den enkelte kommune som planmyndighet, rutinemessig og systematisk, gjennomfører en risiko- og sårbarhetsgrovanalyse tidlig i planprosessen på kommuneplannivå (arealdelen). Dette innebærer kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold på oversiktsnivå, med tilhørende grovmasket vurdering. Grovanalysen gir føringer for hvor det evt. må gjøres nærmere undersøkelser.
 
På regulerings/bebyggelsesplannivå forventes det at kommunen på bakgrunn av resultatet fra grovanalysen gjennomfører en detaljanalyse.  Dvs. en grundig analyse av et eller få tema for å vurdere sannsynlighet for og/eller konsekvens av at gitte uønskede hendelser kan inntreffe. F.eks. geotekniske undersøkelser. Anvendes ved behov for nærmere detaljering.
 
 
Råd for planlegging
 
Forutsetninger for en systematisk planlegging hvor forebyggende sikkerhets- og beredskapshensyn ivaretas på en god måte vil være:
  • Benytte risiko- og sårbarhetsanalyseverktøyet (ROS) gjennomgående i den ordinære samfunnsplanleggingen jf. DSBs veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser.
  • Etablere gode strukturer og rutiner i kommunens plan- og styringssystemer som sørger for at sikkerhets- og beredskapshensyn ivaretas på lik linje med andre fagområder jf. DSBs veileder for systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid i kommunene
  • Ved arealplanlegging anvende sjekkliste i forbindelse med ROS jf. Sjekkliste for kommuneplanens arealdel, regulerings- og bebygelsesplaner og sjekkliste for utvikling av områder for fritidsbebyggelse i høyfjellet.
  • Etablere gode rutiner for oppdatering/ajourføring av kartgrunnlag og grunnlagsdata relatert til sikkerhet og beredskap.
  • Kartfeste lokaliserbare risiki ved bruk av GIS som et meget anvendbart beslutningsmiddel.
  • Innhente fagkyndige uttalelser dersom det er grunn til å tro at et område har en sikkerhetsmessig risiko.
Kommuneplan
Planens tekstdel bør omtale hvordan samfunnssikkerhet- og beredskapsmessige hensyn er ivaretatt i planen ved hjelp av rammer, mål og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap.
 
I kommuneplanens arealdel bør områder som er særlig utsatt for ulike faretyper (flom, skred, radon etc) i nødvendig utstrekning båndlegges med tanke på senere regulering til fareområde.
 
Reguleringsplan/bebyggelsesplan
Områder som er utsatt for fare på grunn av naturgitte forhold, virksomhetsbaserte, miljømessige eller andre farer kan legges ut som fareområde jf. pbl § 25-5. Regulering til fareområde innebærer at alle byggetiltak innenfor området er forbudt eller bare tillatt på spesielle vilkår. Det er reguleringsmyndigheten som ut i fra en risikovurdering (sammenligning av resultater fra detaljerte risikoanalyser med definerte akseptkriterier) og andre faglige kriterier avgjør hvilke restriksjoner som skal innføres.
 
Byggesak/tillatelse
Med utgangspunkt i pbl § 68 og eventuelle bestemmelser i teknisk forskrift (TEK) kan kommunen på grunnlag av en detaljanalyse (ROS) styre den enkelte byggesak og gi forbud mot bygging pga fare for liv og helse etc.
 
 
Ansvar på regionalt nivå
Fylkesmannen i Oppland
Oppland fylkeskommune
NVE region øst
(12.01.2007 Oppdatert: 02.07.2009)
Avansert

Relaterte tema i PlanOppland

 
 
 

Sjekklister

 
 

Lovgrunnlag

Plan- og bygningsloven § 68
"Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller ulempe som følge av natur- eller miljøforhold."
 
Lovbok
 
 
Hopp til menyen Hopp til innhold