Viktige nasjonale og regionale
føringer
1. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser
(mineralloven)
Mineralloven trådte i kraft
01.01.2010. Den nye loven avløser fem tidligere lover og
representerer en betydelig forenkling av regelverket samtidig
som den gir en mer helhetlig regulering av bransjen. Loven
regulerer alle typer mineraler, både statens og grunneiers, og
utgangspunktet er at retten til å lete etter mineraler skal
gjelde for alle.
Ved uttak over 500 m3 masse skal det i hht § 42 i
mineralloven sendes melding til Direktoratet for
mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet). Direktoratet kan da
kreve at det blir framlagt driftsplan. Samlet uttak av
mineralforekomster på mer enn 10 000 m3 masse krever
driftskonsesjon, og ethvert uttak av naturstein krever
driftskonsesjon. Prøveuttak etter §§ 12 og 20 krever ikke
driftskonsesjon.
Mineralloven tar for seg bl.a. driftsplan med innhold – det vil
ikke lenger være behov for hjemmel gjennom reguleringsplanen
for å kreve driftsplan godkjent av Direktoratet for
Mineralforvatning. Loven tar videre for seg istandsetting,
avsetting av midler til opprydding, kompetanse m m.
Lovens forskrifter er for tiden ute på høring.
2. Forskrift om konsekvensutredninger
Det er automatisk krav om konsekvensutredning (KU) for uttak av
malmer, stein, grus mv. dersom minst 200 dekar samlet
overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2
mill. kubikkmeter masse. Det er også krav om KU ved
utvidelser eller endring av tiltak som overskrider
oppfangingskriteriene.
I kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner skal nye områder
for bebyggelse og anlegg (f.eks. områder for
råstoffutvinning) behandles etter KU-forskriften.
Reguleringsplaner som omfatter utvinningsindustri, herunder
masseuttak, skal vurderes etter § 4 i forskriften om KU.
Dersom tiltaket får vesentlige virkninger for miljø,
naturressurser og samfunn, kan det utløse krav om KU.
For reguleringsplaner og kommunedelplaner som omfatter massetak,
skal planprogrammet forelegges Direktoratat for
mineralforvaltning til uttalelse for fastlegging jf. forskriftens
§ 7.
3. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
(T-1442)
Retningslinjen gjelder for flere støykilder og skal legges til
grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan-
og bygningsloven. Retningslinjen gjelder både ved planlegging
av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt
eksisterende virksomhet. Massetak, pukkverk o.l. kommer inn
under anbefalte støygrenser for industri. For virksomhet med
impulslyd gjelder strengere grenseverdier for støy enn for
virksomheter der støynivået er mer jevnt.
Råd for planlegging
For å hindre nedbygging av viktige mineralske forekomster og unngå
arealbrukskonflikter, bør det på et tidlig tidspunkt under
arealplanleggingen utarbeides oversikt over gode forekomster.
Oversiktsplanlegging - med en samlet oversikt over eksisterende
og framtidige uttak gjøres ved revisjon av arealdelen i kommuneplanen
eller som egen kommunedelplan. Temakart som del av kommuneplanen kan
også være aktuelt, men er ikke juridisk bindende.
Detaljplanlegging for det enkelte uttaksområde følges opp gjennom
reguleringsplan og videre gjennom driftsplan. Det gjelder
både nye uttaksområder og utvidelse av eksisterende.
Driftsplan
For meldepliktige og konsesjonspliktige uttak, jfr. minerallovens
§§ 42 og 43 kan Direktoratet for mineralforvaltning stille krav
om utarbeiding av driftsplan . Dette kan også hjemles i
reguleringsplanen for uttaket, dvs. at det stilles krav om
driftsplan i reguleringsbestemmelsene. Driftsplanen skal normalt
ajourføres hvert 5. år eller når Direktoratet finner det
nødvendig. Direktoratet for mineralforvaltning vil med grunnlag i
driftsplanen føre tilsyn med uttakene, samt sluttbefaring.
Direktoratet har egne krav til utarbeidelse av driftsplaner.
Utslipp/støy
Drift av steinbrudd og massetak medfører utslipp av støy, støv og
avrenning. Det er derfor viktig at det settes premisser og
rammevilkår for uttakene som reduserer disse utslippene.
Støyvurderinger og støysonekart bør forligge som en del
av beslutningsgrunnlaget i planprosessen. Driftstider bør
fastsettes i reguleringsbestemmelsene.
Landskap
Massetak, steinbrudd o.l. medfører som regel store inngrep i
terrenget. Det er derfor viktig at det settes klare grenser
for inngrepet og stilles krav til landskapstilpasning,
skermingssoner og senere istandsetting. Reguleringsplan og
driftsplan er viktige for å konkretisere disse rammene.
Etappevis uttak
Et uttak bør deles inn i etapper for uttak og istandsetting.
Særlig viktig er en etappeinndeling av uttaket, for å gi en optimal
utnyttelse av ressursen, en etappevis rehabilitering og godkjent
opprydding så snart det er praktisk gjennomførbart.
Istandsetting
Krav om istandsetting etter endt uttak, bør fastsettes i
reguleringsbestemmelsene.
Med hjemmel i skog- og jordloven kan det kreves avsatt midler i et
fond for istandsettingstiltak. Vedtak om dette kan gjøres i
tilknytning til godkjenning av reguleringsplan for massetak, men
ikke via reguleringsbestemmelsene. Det er blitt vanlig at det er
kommunene som administrerer slike fond. Denne ordningen er i
stor grad tilpasset små uttak. For store uttak, bør det kunne
være tilstrekkelig at bedriften som driver, stiller en bankgaranti
for et visst beløp til opprydding / rehabilitering.
Konsesjon
Loven om erverv av fast eiendom gir fritak for krav om konsesjon
i områder som er regulert og der reguleringsformålet om uttak
ikke endres (§4). Bruksrett til eiendommen med avtaletid mer enn
10 år og/eller med rett til forlengelse av avtalen, krever
konsesjon dersom en avtale inngås mellom grunneier og en
tiltakshaver før det foreligger en regulering. Overdragelse av
uttaksretter skal konsesjonsbehandles, og her skal
bl.a. Direktoratet for minelralforvaltning høres.
Likeså krever uttak av kalkstein konsesjon fra Direktoratet for
mineralforvaltning.
Ansvar på regionalt nivå
Direktoratet for mineralforvaltning
Fylkesmannen (planlegging, forurensning, miljø)
Fylkeskommune (planlegging)