Kommunen har ansvar for løpende planlegging, og for samråd og medvirkning i planprosessen
Kommunen er i henhold til plan- og bygningsloven forpliktet til å drive løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Det er kommunen som ut fra en helhetsvurdering bestemmer bruk og vern av arealene innenfor kommunens grenser.

Før kommunen foretar de endelige avveininger mellom ulike interesser, skal plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning i planleggingen være fulgt. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill fra kommunens side både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene.

Planleggingen skal være i tråd med viktige nasjonale og regionale mål, rammer og retningslinjer. Kommunen skal videre sørge for at det foreligger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før vedtak fattes.

Kommunene kan egengodkjenne planene dersom det ikke foreligger innsigelser fra statlige fagmyndigheter, fylkeskommune eller nabokommune.


Om kommunens ansvar for samråd og medvirkning
Planmyndighetenes informasjonsplikt overfor offentligheten på et tidlig tidspunkt i prosessen er særlig vektlagt i plan- og bygningslovens kapittel 5, Medvirkning i planleggingen. Planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Dette er viktig for å sikre reell medvirkning og nødvendig opplysning av saken.

§ 5-1 innebærer en plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. De formelle skritt som beskrives i reglene om behandlingen av de enkelte plantypene er å anse som minstekrav til saksbehandling og medvirkning. I alminnelighet bør det bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. For de plantyper hvor det skal utarbeides et planprogram, jf. § 4–2, skal opplegget for medvirkning fastsettes i planprogrammet.


Oppdaterte kommuneplaner er et viktig styringsverktøy
Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland hvorvidt de har oppdaterte kommuneplaner (Se kart). Plan- og bygningsloven forutsetter at kommuneplanen skal vurderes i løpet av hver valgperiode for å se om det er behov for endringer. 18 av kommunene i fylket har revidert kommuneplanens arealdel etter 2000, og flere er i gang med revisjon. Men fortsatt er det kommuner der kommuneplanens arealdel ikke er revidert på mange år.

Enkelte kommuner har valgt å utarbeide nye kommunedelplaner for de delene av kommunen hvor det er utbyggingsbehov, framfor å oppdatere arealdelen. Det er positivt at kommunedelplaner utarbeides og oppdateres, men disse kan ikke fullt ut erstatte kommuneplanens arealdel som overordna styringsverktøy for hele kommunen.