Regionale myndigheter som er presentert nedenfor, ivaretar en rekke interesser når det gjelder bruk og vern av arealene i kommunene. Fylkeskommunale og statlige fagetater har rett og plikt til å yte kommunene veiledning i planleggingen. Kommunene har på sin side plikt til å søke samarbeid med regionale myndigheter, og innhente uttalelser der en myndighets saksområde er berørt. Dersom andre fagorganer og offentlige instanser blir berørt av planarbeidet, må også disse trekkes inn i planarbeidet.

Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen har et særskilt ansvar for at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandling av kommunale og fylkeskommunale planer. Fylkesmannen skal også bidra til samordning av statlige interesser. Fylkesmannen kan fremme innsigelse mot planer som er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser.

I plansaker formidler fylkesmannen nasjonale og regionale føringer særlig innen fagområdene beredskap og samfunnssikkerhet, barn og unges interesser, folkehelse, universell utforming, utbyggingsmønster og transportsystem, klima, landbruk, kulturlandskap, naturmiljø, friluftsliv og forurensning.

Fylkesmannen er også klageinstans for kommunale enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven og er meklingsinstans ved innsigelser i plansaker. Fylkesmannen legger vekt på å skille klart mellom politikkformidlingen og klage- og meklingsfunksjonen.

Oppland fylkeskommune
Fylkeskommunen har flere roller og myndighetsoppgaver å ivareta i planforvaltningen. Fylkeskommunen er ansvarlig for utarbeiding av regionale planer. Fylkeskommunen har også som oppgave å samarbeide med og veilede kommunene i deres planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er høringsinstans og avgir uttalelser til kommuneplaner, reguleringsplaner, søknader om dispensasjon mv.

Som regional kulturvernmyndighet har fylkeskommunen et særlig ansvar for å ivareta de samlede verneinteressene knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Fylkeskommunen må påse at kulturminner av regional og nasjonal interesse blir ivaretatt på en forsvarlig måte i kommuneplanleggingen, og gi råd til kommunen om hvordan hensyn til kulturminner og kulturmiljøer best kan ivaretas.

Videre må fylkeskommunen se til at føringer og retningslinjer som er nedfelt i nasjonale retningslinjer og regionale planer blir ivaretatt i kommuneplanleggingen. Fylkeskommunen har innsigelsesmyndighet etter kulturminneloven, nasjonale retningslinjer og vedtatte, godkjente regionale planer. Fylkeskommunen har også ansvar for regional utvikling i fylket, og vil måtte veie denne rollen opp mot myndighetsrollen.

Fylkeskommunens myndighet til å avgi uttalelser er i hovedsak delegert til administrasjonen. Kommuneplaner og større kommunedelplaner som berører viktige regionale interesser, og planer som foreslår konfliktfylte tiltak, blir lagt fram til politisk behandling.

Regionalt planforum gjennomføres en gang i måneden. Her kan kommunene presentere arealplaner og få innspill fra regionale og statlige myndigheter. Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføring av møtene

Statens vegvesen
Statens vegvesen eier, drifter og vedlikeholder stamveiene (europaveier og viktige riksveger) og riks- og fylkesvegnettet. Som vegmyndighet har Statens vegvesen også ansvar for å påse at føringer i nasjonal transportplan og andre nasjonale føringer for veg og transportutvikling følges opp også gjennom arealplanarbeidet i kommunene. Vegvesenet håndhever også veglovens bestemmelser.

Statens vegvesen skal ivareta forhold i plansaker som angår riks- og fylkesveger. Vegvesenet gir også faglige råd om veg- og trafikktekniske forhold på det øvrige vegnettet. Videre er det vegvesenets oppgave å vurdere de trafikkmessige konsekvensene av arealbruken, herunder de miljømessige sidene knyttet til vegtransport.

Det følger av plan- og bygningsloven § 3-3 at kommunen er planmyndighet også når planen omfatter riks- og fylkesveger. Statens vegvesen har imidlertid særskilt hjemmel til å utarbeide og fremme planer selv jf. plan- og bygningsloven § 3-7. Når Statens vegvesen benytter seg av denne retten, er det normalt også vegvesenet som foretar kunngjøring av planarbeidet og legger planforslag ut til offentlig ettersyn. Planarbeidet skal skje i nært samarbeid med kommunene. De vanlige bestemmelsene om saksbehandling, innhold og virkninger for vedkommende plantype gjelder også for planer som er utarbeidet etter § 3-7. Kommunen vedtar planene og sørger for nødvendig kunngjøring av vedtakene.

Den praktiske utarbeiding av planer som gjelder riks- og fylkesveger vil i de fleste tilfeller bli utført av vegmyndighetene. I de tilfeller der dette utføres av kommunene, skal dette skje i nært samarbeid med og i forståelse med Statens vegvesen.

Jernbaneverket
Jernbaneverket eier, drifter og vedlikeholder statens jernbanenett. Etaten er høringsinstans i plansaker og skal påse at føringer i nasjonal transportplan og andre nasjonale føringer for jernbane og transportutvikling følges opp gjennom arealplanarbeidet i kommunene. Jernbaneverket håndhever jernbanelovens bestemmelser og gjør vedtak etter disse.

Norges vassdrags- og energiverk (NVE)
Norges vassdrags- og energidirektorat er statlig forvaltningsmyndighet for vassdrag, grunnvann, skred og energi. NVE er derfor medvirker og høringspart i plansaker hvor energianlegg, vassdrag, skred og grunnvann berøres. NVEs viktigste oppgaver er å ivareta sikkerhet og miljø i og langs vassdrag og formidle kunnskap om vann, vassdrag, snø, is og breer. NVE har også et ansvar for å sikre samfunnet mot tap og skader som skyldes flom, erosjon og skred, og sørge for en god flomberedskap. I tilegg skal NVE fremme en effektiv, sikker og miljømessig akseptabel produksjon, overføring og bruk av stedbunden energi.

NVE har ansvar for å følge opp energiloven og vannressursloven, og bistå Olje- og energidepartementet i forvaltningen av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven.

Direktoratet for mineralforvaltning
Direktoratet for mineralforvaltning er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser (som massetak og bergverk). Foruten å være høringsinstans i plansaker der slike tiltak inngår, er det Direktoratet for mineralforvaltning som normalt skal godkjenne driftsplaner for massetak. Direktoratet håndhever også lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven), som fra 1. januar 2010 erstattet lov om bergverk (bergverksloven), lov om erverv av kalkstensforekomster (kalksteinsloven), lov om avståelse av grunn til drift og lov om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven), og gjør vedtak etter denne . I Oppland kan spesielt utnytting av kalksteinsforekomster være viktig.