Detaljregulering skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel eller områderegulering. Dette er en plan for bruk og vern av mindre områder, og for utforming, bruk og vern av bygninger, uterom og anlegg. Detaljregulering er planformen for gjennomføring av utbyggingsprosjekter og tiltak, vernetiltak og sikring av ulike typer verdier. Den erstatter tidligere detaljert reguleringsplan og bebyggelsesplan.

Forslag til detaljregulering skal innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i godkjent arealdel til kommuneplan eller områderegulering. Dersom forslag til detaljregulering ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan kommunen la være å fremme forslaget på dette grunnlaget. Kommunen kan også kreve at forslagstiller utreder konsekvensene av de endringer som planen medfører for å ta planen opp til behandling.

Ved oppstart av planarbeidet skal det foretas en vurdering av hvilke konsekvenser avviket innebærer. Er avviket vesentlig – dvs. at det vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn – skal det gjennomføres en konsekvensutredning etter kravene i PBL § 4–2 andre ledd. Hva som skal utredes skal framgå av planprogrammet for planen, jfr. § 12-9. Kommunen kan i denne sammenheng også kreve at det gjennomføres en områderegulering hvor den aktuelle detaljreguleringen inngår.
 
Forskrift om konsekvensutredning §§ 2 og 3 gir en nærmere klargjøring av hvilke planer og tiltak som utløser krav om konsekvensutredning etter PBL § 4-2.

Det er innført en femårs frist for igangsetting av gjennomføring av detaljregulering som er fremmet med bakgrunn i et privat forslag, jfr § 12-4, 5. ledd.