Samfunnssikkerhetshensyn er forsterket i den nye plan- og bygningsloven, med krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging jf. § 4-3. Formålet er å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Kommunen som planmyndighet har en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren for planen.

For planer som omfattes av krav til konsekvensutredning, jf. § 4–2 andre ledd, vil ROS-analysen som hovedregel inngå som en del av konsekvensutredningen. Opplegget for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen må da tas inn i planprogrammet.

Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for arealbruken. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av hvordan arealene brukes.

Innarbeiding i planer
Skal ROS-analyser få praktisk betydning, må resultatene innarbeides i aktuelle planer. Når det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til visse arealer, eller bestemt bruk av arealer, skal dette markeres i kommuneplanens arealdel. Dette kan gjøres ved bruk av hensynssone og bestemmelser.

Sikkerhets- og risikospørsmål skal også vurderes i andre typer planer, jf. § 3-1.