Når det foreligger et ferdig utkast til plan, ev. med flere alternativ, skal forslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Kunngjøring skal skje i minst en avis som er lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Høring og offentlig ettersyn skal sikre at alle berørte parter kan få gjort sitt syn gjeldende gjennom merknader til planforslaget.

Ved utlegging skal planforslaget inneholde:

• Plankart som viser forslag til framtidig arealbruk. Planområdet skal vere entydig avgrensa på kartet, og kartet skal ha tegnforklaring, nordpil, målestokk mm. Symbol og farger skal være i tråd med gjeldende standard.
• Utkast til planbestemmelser. Det skal skilles mellom hva som er juridisk bindende bestemmelser og hva som er veiledende retningslinjer.
• Planbeskrivelse som gjør rede for planprosessen, innholdet i planforslaget, konsekvenser av planforslaget, ev. alternative forslag og kommunens vurdering av planforslaget.
• Utskrift av kommunestyrets behandling

Utfyllende bakgrunnsmateriale som temakart og fagrapporter bør være tilgjengelig i høringsperioden, for eksempel på kommunens nettside.

Høringsfrist
Forslag til kommuneplaner og reguleringsplaner skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til regionale myndigheter etter reglene i PBL §§ 11-14 og 12-10. Høringsfrist skal ikke være kortere enn seks uker. Ved utlegging i tider da det er vanlig å ha ferie, bør fristen forlenges.

Dersom en plan skal behandles politisk i fylkeskommunen, kan det avtales med kommunen om forlenga høringsfrist. Dersom det er behov for undersøkelser etter kulturminneloven, er fristen tre måneder, jfr. Kulturminneloven § 9, andre ledd. Denne kan forlenges dersom en på grunn av årstiden ikke kan få undersøkt området innen fristen.

Høring av regionale myndigheter
Ved offentlig utlegging skal fylkeskommunen, fylkesmannen og berørte statlige fagorgan få tilsendt planforslag for kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner til formell uttalelse.

Kommunen har et selvstendig ansvar for at saken er godt nok opplyst til at berørte fagorgan kan ta stilling til planforslaget. Lokale vurderinger innen de fagfelt som er relevante for planen (landbruk, miljøvern, kulturvern, samfunnsikkerhet, støy, folkehelse, barn og unges interesser m.v.) bør derfor ligge ved saksframlegget ved oversending. Fagrapporter, konsekvensutredninger, temakart o.l. bør også vere tilgjengelig for innsyn.

Utfylt skjema og sjekkliste for planbehandling skal legges ved alle planer som blir sendt på høring til regionale myndigheter. Dette for å sikre effektiv og god behandling av planene.

Regionale myndigheters oppgave er å gi faglig uttalelser til planforslaget ut fra nasjonale og regionale mål og retningslinjer . Fra fylkeskommunens side blir både planprosessen og det planfaglige innholdet vurdert. Ut fra faglige vurderinger skal det gis klare signal om planen er i tråd med nasjonale og regionale føringer eller ikke. Det må også avklares om merknadene er faglige råd eller medfører innsigelse til planen.

Prioritering av planbehandling
Fylkesmannen og fylkeskommunen vurderer i utgangspunktet alle planforslag som blir sendt på høring. Kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner der nasjonale eller regionale interesser er berørt blir prioritert. I fylkeskommunen blir de fleste reguleringsplanene behandlet administrativt, mens større planforslag der det er motstridende arealbruksinteresser blir lagt fram for politisk behandling i fylkesutvalget. Statlige fagorgan som Statens vegvesen, Jernbaneverket, NVE og Direktoratet for mineralforvaltning uttaler seg til planer der deres fagfelt er direkte berørt.

Ved offentlig ettersyn får reguleringsplaner som er i tråd med kommuneplan eller kommunedelplan, normalt en enklere behandling enn reguleringsplanforslag der arealbruken ikke er avklart i overordna plan. Dersom reguleringsplanforslaget er i tråd med kommuneplanen, skal det også foreligge nye og tungtveiende grunner for å fremme innsigelse til planen.