Kommunene kan som hovedregel gjøre rettslig bindende planvedtak. Men dersom det foreligger innsigelse til en plan, innebærer dette at kommunens vedtak ikke har rettsvirkning.

Innsigelse er et virkemiddel som kan benyttes dersom en plan er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser. En innsigelse skal være forankret i, og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer, f.eks. stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, regionale planer, rundskriv og retningslinjer i tilknytning til et lovverk.

Når kan det fremmes innsigelse?
Innsigelsesmyndigheten ligger hos fylkeskommune, nabokommune og statlige fagmyndigheter. Innsigelse kan fremmes til kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplan. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig i planprosessen, slik at kommunen får tid til å ta hensyn til innsigelsen i sin administrative og politiske behandling av planforslaget. Det oppfordres også til dialog mellom kommunen og den myndigheten som har fremmet innsigelse med tanke på løsning av saken.

• Innsigelse til kommuneplan eller reguleringsplan må fremmes senest innen den frist som er fastsatt for uttalelse til planforslaget i forbindelse med høringen. Kommunen og innsigelsesmyndigheter kan bli enige om fristforlengelse.
• Det kan ikke fremmes innsigelse til forhold som inngår i plan som har vært avgjort ved innsigelse i løpet av de forutgående ti årene, eller når planen er i samsvar med plan som er egengodkjent i løpet av de siste ti årene og det kunne vært reist innsigelse til planen.

Det kan likevel fremmes innsigelse når:
• formål og bestemmelser i en ny plan er endret eller mer detaljert enn i tidligere plan
• det er gitt begrunnet varsel om at innsigelse først kan vurderes ved en mer detaljert plan
• det er vesentlige mangler ved saksbehandlingen
• den planen en ny plan bygger på, er eldre enn 10 år.

For å kunne fremme innsigelse etter reglene i § 5-4 er det en forutsetning at innsigelsesmyndigheten har medvirket i planprosessen. I henhold til § 5-5 faller retten til å fremme innsigelse bort dersom kravet til deltakelse i planprosessen etter § 3–2 tredje ledd ikke er oppfylt. Innsigelse er dermed avskåret for myndigheter som ikke oppfyller plikten til deltakelse. Dersom berørt innsigelsesmyndighet ser at det kan være grunnlag for å fremme innsigelse, skal de gi tidlig tilbakemelding til kommunen om det når de blir varslet om planarbeidet.
Dersom kommunen ved behandling av planforslaget tar eventuell innsigelse til følge og endrer planen vesentlig, må planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Er endringene å regne som mindre vesentlige, er nytt offentlig ettersyn ikke påkrevd, og kommunen kan fremme rettskraftig vedtak.

Mekling
Dersom det etter avsluttet høring foreligger innsigelse som kommunen ikke vil ta til følge, skal det foretas mekling mellom partene. Meklingen foretas av fylkesmannen med nødvendig planfaglig bistand fra fylkeskommunen. Mekling skal gjennomføres før planen legges fram for behandling i kommunestyret.

Dersom mekling ikke fører fram, og kommunen i sitt vedtak ikke tar hensyn til innsigelsen, må saken sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Når saken går til departementet skal mekleren gi sin tilråding i saken, med begrunnelse. Departementet står fritt ved avgjørelsen av saken om innsigelsen skal tas til følge og planen endres eller oppheves, eller om planen skal bli stående slik kommunen har lagt opp til. Departementets vedtak i saken kan ikke påklages.

Oversendelse til Miljøverndepartementet
Kommunens oversendelse skal inneholde følgende:

• Planens dokumenter (Plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse, kommunestyrets vedtak)
• Innsigelsen
• Redegjørelse for konflikten og begrunnelse for ikke å ta hensyn til innsigelsen.
• Saksframstilling med dokumentasjon som gir fylkeskommune, fylkesmann og departementet et fullstendig bilde av konflikten og kommunens behandling.
• Uttalelse fra de myndigheter og organisasjoner m.v. som har interesser i saken, samt uttalelser fra de privatpersoner og berørte grupper som har engasjert seg.
• Redegjørelse om planforslagets forhold til overordnede planer, rikspolitiske retningslinjer, tidligere planer og pågående planarbeid.

Alle saksdokumenter til departementet skal være ordnet i kronologisk rekkefølge og med 4 sett av alle plankart, vedtak, saksframstilling, uttalelser og planbestemmelser, samt dokumentliste. I tillegg kan det vedlegges dokumentliste for alle dokumenter i saken fra sakens start i kommunen.

Kommunen skal sende saken direkte til fylkesmannen. Kopi av brevet sendes til fylkeskommunen og den fagmyndighet som har avgitt innsigelse.

De vedtak Miljøverndepartementet kan gjøre ved behandling av kommuneplanens arealdel er som følger:

• Kommunestyrets vedtak godkjennes.
• Innsigelsen tas helt ut til følge. Det innebærer ikke at kommunestyrets vedtak oppheves, men at det settes til side for de deler av planen som innsigelsen gjelder, samt at planen endres på disse punkter.
• Innsigelsen tas delvis til følge. Det innebærer at kommunestyrets vedtak settes til side for de deler av planen der innsigelsen er tatt til følge, samt at planen endres på disse punkter.

Først ved Miljøverndepartementets vedtak blir arealdelen bindende og får rettsvirkning. Planen kan først kunngjøres når departementets vedtak foreligger.