Facebook | Twitter Skriv ut

Forventninger til planleggingen

Plan- og bygningsloven gjelder for all samfunnsplanlegging, for arealstyring og byggesaksbehandling. Lovens formålsbestemmelse § 1-1 sier noe om de overordna hensyn som skal ivaretas. En del viktige oppgaver og hensyn i planleggingen er også gitt i § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven.

De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. Dette går frem av plan- og bygningsloven § 6-1.

I menyen til venstre finner du oversikt over tema som må hensyntas i planleggingen i Oppland.

 Enkelte prinsipper og hensyn er særlig framhevet i fomålsparagrafen § 1-1:

  • Bærekraftig utvikling
  • Samordning
  • Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning
  • Langsiktighet
  • Universell utforming
  • Barn og unges oppvekstvilkår
  • Estetisk utforming av omgivelsene
En del viktige oppgaver og hensyn i planleggingen er også gitt i § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven:
Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov:
a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport
h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig.
Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde.
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

Opplistingen av hensyn kommer i tillegg til de som er nevnt i formålsparagrafen § 1-1 og er ikke uttømmende i forhold til de hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven.
Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir i tillegg formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlige fagmyndigheter i deres planlegging og forvaltning.

 

De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser.

Forventningsdokumentet er ikke uttømmende for alle oppgaver og hensyn som kommunene og fylkeskommunene skal ivareta etter plan- og bygningsloven. Dokumentet må derfor sees i sammenheng med gjeldende regelverk og veiledning.

Publisert: 25.08.2015 Sist endra: 25.08.2015