Facebook | Twitter Skriv ut

Friluftsliv og grønnstruktur

Oppland har mangfoldige muligheter for friluftsliv - fra turstier i nærmiljøet til store sammenhengende fjellområder. I byer og tettsteder kan naturprega områder avsettes som grønnstruktur.
Kommunene har et viktig ansvar for å sikre disse områdene og utvikle gode nærmiljøer med mulighet for daglig friluftsliv.

Friluftsliv

Kommuneplan

Kommunen kan i kommuneplanen avsette hensynssone etter § 11-8 c, sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.. Herunder kan det angis sone med særlige hensyn til blant annet friluftsliv. Dette kan være aktuelt i større sammenhengende naturområder som er viktige for utøvelse av friluftsliv.
Kommunen bør også sikre muligheten for utøvelse av hverdags-friluftsliv eller nærrekreasjon i tilknytning til bebygde områder. Det kan i kommuneplanen avsettes areal til grønnstruktur, jfr. PBL § 11-7 nr. 3. Med grønnstruktur menes et sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Friluftsliv kan også angis som hensynssone etter § 11-8 c.


Reguleringsplan

Det kan avsettes areal til grønnstruktur etter § 12-5 nr. 3. Dette formålet gjør det mulig å avgrense gjennomgående turdrag, friområder , lekeområder og byggeområder innenfor byggeområdene.
I reguleringsplan kan en vise LNF-områder etter § 12-5 nr. 5 samlet, hver for seg eller i grupper (underinndeling). Tilsvarende kan områder avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag etter § 12-5 nr. 6 underdeles i områder for ferdsel, farleder, fiske, natur- og friluftsområder, hver for seg eller i kombinasjon.

 

Grønnstruktur

Råd for planlegging

Legg vekt på variasjon og tilgjengelighet: Grønnstrukturen bør ideelt sett være variert og bestå av ulike typer elementer for å gi variasjon og dekke behovene til ulike befolkningsgrupper uavhengig av alder og funksjonsnivå. Det bør legges vekt på god tilgjengelighet i tråd med prinsipper for universell utforming. Der viktige grøntdrag krysser sterkt trafikkerte veger bør det etableres planfrie kryssinger.

Unngå nedbygging og omdisponering: Grønnstrukturen er ofte utsatt for press ved fortetting og utbygging innenfor byggesona. Kommunene bør unngå nedbygging og fragmentering av grønnstrukturen. Grønnstrukturen bør heller ikke blokkeres med gode formål som barnehager, skoler og idrettsanlegg. Slike anlegg kan ligge inntil og nyte godt av grønnstrukturen som uteareal. Utbygging av grøntområder kan utløse krav om erstatningsareal jf. RPR for barn og unge, og bør ikke tillates uten at andre alternativer er grundig vurdert.

Legg til rette for miljøvennlig ferdsel: Grønnstrukturen kan romme turveger og snarveger som fremmer ferdsel til fots og på sykkel. Gang- og sykkelveger kan legges til grønne områder som et alternativ til trafikkerte hovedveger, dersom dette gir raske og effektive forbindelser. Gang- og sykkelvegene må utformes på en måte som ikke forringer de grønne områdenes kvalitet. 

Plantekniske råd:Grønnstruktur er et nytt arealformål til bruk både i kommuneplanens arealdel (PBL § 11-7 nr. 3) og reguleringsplaner (PBL § 12-5 nr. 3). Med grønnstruktur menes et sammenhengende eller tilnærmet sammenhengende vegetasjonspreget område, som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller tettsted. Det vil også være relevant å bruke arealformålet på naturområder og turdrag i tette hytteområder.

 

Kommuneplan

Grønnstruktur § 11-7 nr. 3: Hovedstrukturen av grønne områder i byer og tettsteder bør angis med arealformålet grønnstruktur. Dette formålet kan bl.a. omfatte grøntområder langs vassdrag, parker, større friområder og lekeområder, tursti- og løypesammenhenger og viktige landskapsdrag. Arealformålet grønnstruktur kan inndeles i utvalgte underformål.

Den overordna grønnstrukturen med turdrag, friområder og parker vil vanligvis være offentlig formål. Det kan gis bestemmelser etter § 11-10 nr. 3 som angir om arealene skal være offentlige eller private fellesarealer. Jord- og skoglov settes ikke til side ved å avsette områder til grønnstruktur i kommuneplan.

Hensynssone § 11-8 bokstav c : En alternativ måte å vise grønnstrukturen på i en kommuneplan er å angi den som hensynssone med tilhørende retningslinjer. Hensyn vil da være knyttet til de underliggende arealformålene.

Eksempel: Dersom hensynssone grønnstruktur brukes på et framtidig byggeområde kan det gis retningslinjer knyttet til hensynssonen. Retningslinjene kan f.eks. angi bevaring av vegetasjonsskjermer og landskapselementer, og opparbeiding av turveg gjennom området. Hensynene må ivaretas gjennom seinere regulering av området.

Stille områder: Innenfor grønnstrukturen kan hensynssoner brukes for å angi stille områder som skal beskyttes mot støyende aktiviteter og anlegg. For turvegdrag og grønnstruktur i tettsteder er anbefalt støygrense 45 – 50 dB, mens grensa er 50 - 55 dB for byparker og tilrettelagte friområder jf. Retningslinje for støy i arealplanleggingen (T-1442).

 

Reguleringsplan

Grønnstruktur § 12-5 nr. 3: Gjennomgående turdrag, parker, friområder, grøntdrag langs vassdrag, lekeområder og naturområder innenfor byggesonen angis som hovedregel med arealformålet grønnstruktur. Formålet grønnstruktur kan også benyttes på naturområder, turdrag og sti- og løypetraseer i hytteområder. Arealformålet kan inndeles i utvalgte underformål. Ved bruk av reguleringsbestemmelser etter § 12-7 nr. 14 kan det angis om arealene skal være offentlige eller fellesarealer. Regulering til grønnstruktur setter jordloven til side, mens skogloven fortsatt vil gjelde.

Hensynssoner § 12-6: De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel (jf. § 11-8), skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplanen eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssona.

Publisert: 27.08.2015 Sist endra: 13.01.2016


Regionale myndigheter

Nedenfor finner du kontaktinformasjon til myndigheter med ansvar for dette fagområdet

Kontakt

Oppland Fylkeskommune Postboks 988, 2626 Lillehammer
Tlf. 61 28 90 00 (08.00-15.30)

Kontakt

Fylkesmannen i Oppland Postboks 987, 2626 Lillehammer
Tlf. 61 26 60 00 (08.00-15.30)