Facebook | Twitter Skriv ut

Vannforvaltning

God vannforvaltning er viktig med tanke på drikkevann, fiske, bading og rekreasjon, naturmangfold, og god folkehelse. Forvaltning av vannressurser berører mange brukerinteresser, og man må se på den samlede påvirkningen fra alle sektorer som bruker og påvirker vann. Målet er å forvalte vannet slik at det blir både en samfunnsmessig og en miljømessig gevinst.

Vannforvaltning er relevant for arealbruk og arealbruksendringer knyttet til selve vassdragene, som både omfatter selve vannstrengen og kantsoner knyttet til vassdraget. Kommunen er planmyndighet etter plan- og bygningsloven, og har myndighet på flere områder som påvirker vannmiljøet og vannkvaliteten, herunder avløp, landbruk, vannforsyning, miljø, forurensning og arealplanlegging.

Vannforvaltning er tett knyttet opp til fiskeforvaltning. Les mer om veiledning til fiskeforvaltning her.

Nasjonalt ansvar

Oppland har et internasjonalt og nasjonalt ansvar for enkelte arter og vassdragsmiljøer. Det kreves spesielt aktsomhet i arealforvaltningen i og nær de aktuelle vassdragene for å ivareta disse naturkvalitetene:

Elvemusling

Elvemusling står i kategorien sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter av 2015, og mange bestander er i tilbakegang grunnet forringelse og ødeleggelse av leveområder. Bestandsstatus for arten er også bekymringsverdig i hele dens leveområde, og elvemusling står derfor på Verdens Naturvernunions (IUCNs) liste over truede dyrearter. Den står også på Bern-konvensjonens liste III, som viser arter som det skal tas spesielt hensyn til. Norge har en stor andel av Europas elvemuslinger, og har derfor et særlig internasjonalt ansvar for å sikre arten. I handlingsplan for elvemusling (DN rapport 2006-3) står det derfor at målet er at elvemusling skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge, og at alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres.

Transport av finpartikulært materiale kan være problematisk for elvemusling. Voksne muslinger filtrerer omtrentlig 50 liter vann daglig, og er avhengig av god oksygentilgang i elvebunnen. Mest sårbare er de likevel på det stadiet hvor de forlater vertsfisken og etablerer seg i elvesedimentet. Dette stadiet kan dø ut hvis leveområdet er siltet ned eller blir belastet med større mengder organisk eller finpartikulært materiale. Elvemusling unngår derfor lokaliteter i vassdrag med høyt partikkelinnhold. Elvemuslingens livssyklus omfatter et larvestadium på gjellene til laks eller ørret, og det er derfor viktig å bevare/styrke ørretpopulasjonen i elvemuslingens leveområde. Det understrekes også viktigheten av en sterkere bevisstgjøring med hensyn til elvemusling i ordinær saksbehandling, der det ved alle inngrep i eller langs vassdrag med elvemusling må gjennomføres tilstrekkelige undersøkelser og vurderinger som belyser konsekvensen av inngrepet, samt at det gis råd om avbøtende tiltak.

For å ivareta hensyn til forekomstene av elvemusling ber vi om at vannstrengen reguleres til naturområde i vassdrag med bestemmelser som sikrer naturverdiene i elva. I bestemmelsene må det settes forbud mot alle typer inngrep i vannstreng og kantsone som kan medføre tilførsel av partikler som kan gi tilslamming av leveområdene for elvemusling.

Kalksjøer (kransalgesjøer)

Kalksjøer står i kategorien sterk truet (EN) på Norsk rødliste for naturtyper av 2011, og den største trusselen mot disse er tilførsel av næringssalter og organiske næringsstoffer. Naturtypen kalksjøer er levested for relativt mange truede og sårbare arter, der flere av disse er svært kalkkrevende og har sin utbredelse sterkt begrenset til slike sjøer. Kalksjøer er også en "utvalgt naturtype" i forskrift av 13.05.11 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og gjennom dette pålegges alle offentlige myndigheter å ta særskilt hensyn til disse naturtypene. Kommunen spiller en viktig rolle i dette arbeidet, da ordningen ikke medfører fredning av enkeltforekomster. Dette innebærer at kommunen ved alle beslutninger som kan påvirke en forekomst må vurdere hvilken betydning påvirkningen vil ha for naturtypens utbredelse og økologiske kvalitet i nasjonal sammenheng.

De fleste kransalgesjøer i Norge ligger på Hadeland og på Ringerike. Disse regionene har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på disse innsjøene. Det må derfor legges stor vekt på å redusere tilførsel både fra kloakk og dyrket mark. Utvalgte naturtyper kan tas hensyn til i arealplanleggingen som beskrevet i avsnittet "råd for kommunal planlegging". Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for kalksjøer, som er linket til på høyre av denne siden.

Regionale planer for vannforvaltning i Oppland

Inndelingen av landet i vannregioner følger av at Norge sluttet seg til EUs vannrammedirektiv gjennom EØS-avtalen, og implementerte dette i norsk rett med vannforskriften i 2007. Arealene i Oppland inngår hovedsakelig i to vannregioner: Glomma og Vest-Viken. Oppland har også mindre arealer i vannregionene Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. De tre vannområdene Mjøsa, Valdres og Randsfjorden utgjør i all hovedsak arealene i Oppland. Vannområde Mjøsa og Valdres hører inn under vannregion Glomma, mens vannområde Randsfjorden hører inn under vannregion Vest-Viken.

Det viktigste i de regionale vannforvaltningsplanene er de miljømålene som er satt for hver enkelt vannforekomst. Hovedregelen er at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand i løpet av 2021. Det er utarbeidet egne tiltaksprogram som utgjør en del av de regionale planene, med forslag til tiltak som skal bidra til å oppnå minst god tilstand i vannforekomstene. Det følger en nasjonal og internasjonal forpliktelse om å følge opp og gjennomføre planene, og offentlig forvaltning har ansvaret for at miljømålene nås. Regional plan (miljømålet, forslag til tiltak) skal derfor legges til grunn og inngå i sektormyndighetens saksbehandling.

Kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å nå de nasjonale miljømålene. Kommunen er sektormyndighet, og skal følge opp tiltak som inngår i tiltaksprogrammet og treffe vedtak etter relevant lovgiving der den har myndighet. Det forventes at kommunen ser på hva slags tiltak det er behov for i hvilke vannforekomster, vurderer forslag til tiltak og foretar prioriteringer deretter, blant annet ved å få ressurser til tiltaksgjennomføring prioritert i virksomhetsplaner og kommunale budsjetter.

Les mer om hvilke miljømål som er satt og hvilke tiltak som er foreslått i "regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma" og i "regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken" (link til høyre på siden).

Råd for kommunal planlegging

Kommunen oppfordres til å få vann inn som et tema i både planlegging og saksbehandling. Vannforvaltning bør tillegges vekt både i planprogram, kommuneplan, arealplan, reguleringsplan, VVA-plan etc. I saker der kommunen er myndighet må også konsekvensene av nye inngrep i vassdrag vurderes opp mot vannforskriftens § 12, som sier noe om hvilke nye aktiviteter eller nye inngrep i en vannforekomst som kan gjennomføres selv om det medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes.

Arealplaner

De fleste arealplaner berører ett eller flere vassdrag. Vassdrag og vannmiljø kan innlemmes i arealformålene "grønnstruktur", "landbruks-, natur- og friluftsformål", og "bruk og vern av sjø og vassdrag", jf. plan og bygningslovens § 11-7. Bruk av disse arealformålene er et viktig virkemiddel for å beskytte selve vannstrengen mot inngrep, og dersom arealformålet "bruk og vern av sjø og vassdrag" trekkes inn på land kan det også beskytte kantsonen. Bruk av disse arealformålene medfører at det vil være enklere å sette et tydeligere fokus på kvaliteter knyttet til vassdraget i områder som i neste omgang skal reguleres. Kommunen kan selv fastsette bredden på kantvegetasjonsbelter i arealplaner, ved bruk av plan- og bygningslovens § 11-7. Det er en forventning om at det blir avsatt tilstrekkelige arealer til kantvegetasjon, og at arealbruk i omkringliggende områder blir lagt til grunn for vurderingen av konkret bredde.

I arealformålet "bruk og vern av sjø og vassdrag" kan det også gis bestemmelser om at det ikke kan gjennomføres spesifiserte tiltak inntil 100 meter fra vassdrag, jf. plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Slik kan kommunen unngå tiltak som kan gi negative konsekvenser for vassdraget, ved at det for eksempel gis bestemmelser om forbud mot lukking av bekker og ivaretagelse av kantvegetasjon. De aktuelle tiltakene som det skal være forbud mot må angis konkret i bestemmelsen. Andre bestemmelser som kan gis er eksempelvis bruk og vern av vannflate, vannsøylen og bunn, og plassering og omfang av anlegg i vannforekomster der det er risiko for at miljømålene ikke nås.

Det kan i arealdelen også angis hensynssoner, jf. plan og bygningslovens § 11-8 bokstav c), der det må tas særlig hensyn til friluftsliv, grønnstruktur og bevaring av naturmiljø. Dette kan være områder som er viktige for å beskytte vann og vassdrag mot ulike påvirkninger; eksempelvis kan det angis buffersoner mot vassdrag.

Reguleringsplaner

De samme arealformålene som brukes i kommuneplan kan brukes i reguleringsplan, jf. plan og bygningslovens § 12-5. Hensynssoner kan også videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen, jf. § 12-6.

For å ivareta hensyn til vannmiljøet kan det i tillegg gis bestemmelser i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-7 1. ledd nummer 1-14. Dette kan eksempelvis være krav til nærmere undersøkelser, herunder overvåking for å klargjøre virkning for miljø, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn, eller krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak.

Viktige verktøy

Det eksisterer flere kartdatabaser som kan være til hjelp i kommunens planlegging. Disse gir informasjon om hvilke områder som krever at det blir tatt spesielle hensyn, og hvor man bør være ekstra oppmerksom på vern av verdier og arter som finnes i et vassdrag.

Vannmiljø: Miljødirektoratets kartløsning tilbyr kartlag som viser vannlokaliteter inkl. økologisk og kjemisk tilstand, miljøpåvirkninger (eks. vannkraft, kalkede laksevassdrag, akvakultur osv.), vassdragsinngrep, og vannkvalitet.

Temadata Innlandet: I Oppland og Hedmark er det etablert et samarbeid med navnet Temadata Innlandet, som skal sikre kommunene og InnlandsGIS enkel og lik tilgang på tematiske geodata. Datasett for naturtyper, verneplan for vassdrag, elvemusling, forurenset grunn, artsforekomster og naturvernområder er en del av dette datagrunnlaget. Lokal GIS-koordinator bør sørge for at datasettene i Temadata Innlandet blir en del av lokal/kommunal kartløsning. Inntil dette skjer kan InnlandsGIS brukes, som er kartløsningen for fylkeskommuner, Fylkesmenn og Statens Vegvesen i Oppland og Hedmark.

Vann-Nett: Digital database med kartverktøy som brukes i arbeidet med vannforskriften. Vann-Nett sikrer tilgang på miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmennheten. Her er det mulig å søke opp vannregioner, vannområder og alle vannforekomster, for å se dagens tilstand, påvirkningsfaktorer, hvilket miljømål som er satt, og hvilke tiltak som er foreslått for å forbedre dagens miljøtilstand.

Vannportalen: Eget nettsted for formidling av informasjon omkring det løpende arbeid med vanndirektivet i Norge. Her ligger også regionale vannforvaltningsplaner ute, og informasjon knyttet opp til disse.

Kontaktpersoner innenfor vannforvaltning:

Gaute Gangås, Fylkesmannen i Oppland (tlf. 61 53 60 73)

Mari Olsen, Oppland fylkeskommune (tlf. 905 82 024)

Publisert: 26.08.2015 Sist endra: 05.05.2017


Regionale myndigheter

Nedenfor finner du kontaktinformasjon til myndigheter med ansvar for dette fagområdet

Kontakt

Fylkesmannen i Oppland Postboks 987, 2626 Lillehammer
Tlf. 61 26 60 00 (08.00-15.30)

Kontakt

Oppland Fylkeskommune Postboks 988, 2626 Lillehammer
Tlf. 61 28 90 00 (08.00-15.30)